Børshandlede fond, såkalt ETF-er, er verdipapirer som er konstruert for eksakt å følge en indeks. I tillegg finnes det noe som heter ETN og ETC som gir andre typer spekulasjonsmuligheter.
Av de børshandlede verdipapirene som begynner med bokstaven «E», er det egentlig kun ETF som er egnet til fornuftig langsiktig sparing, gjerne som pensjonssparing.
Både ETN og ETC er forbeholdt gøy og moro, dette er høyrisikospekulasjon med penger du er villig til å miste, et alternativ til Lotto. Det er kun for de mest kyndige at disse to produktene er aktuelle, og selv da mener Smarte Penger de gir for dårlig avkastning i forhold til risiko, og at man derfor bør styre unna. Vi tar derfor først for oss ETF.
Se også: Spekulering i råvarer - slik gjør du det
ETF - børsnoterte fond
En ETF kan best sammenlignes med et aksjefond som må kjøpes på en børs i stedet for av en forvalter. Å kjøpe aksjefond på denne måten gir svært lave kostnader - i likhet med indeksfond.
Siden ETF-er (Exchange Traded Fund) er konstruert for å følge en indeks, gjør dette det svært enkelt å komme seg inn i forskjellige typer aksjemarkeder på en effektiv og billig måte. I stedet for å investere i en rekke forskjellige aksjer, trenger du bare å kjøpe en EFT på dette markedet. De aller fleste ETF-er er i praksis et indeksfond med svært lave kostnader. Sikkerheten er også den samme. Det er du som er rettmessig eier av andelene. I likhet med et aksjefond, er også en ETF uten løpetid. Den har altså ikke et innløsningstidspunkt.
ETF handles på børs (derav navnet). Du handler det som en hvilken som helst aksje. Siden de er børsnoterte stilles det også kontinuerlige priser. Det gjør at ETF'er også er velegnet for mer kortsiktige investeringer, helt ned til daglig kjøp og salg.
Teknisk sett handler du altså ikke dette som et fond. Siden dette handles på børsen passer vanligvis ikke dette inn i en fast spareplan. Men som en del av en portefølje er disse velegnede. Det eneste unntaket fra sparing er Nordnet som tilbyr noen utvalgte fond som du kan legge inn en spareplan, dvs månedlig trekk.
ETF kan være et meget godt alternativ for å erstatte passive fond (sammen med indeksfond). Fordelen med denne typen indeksfond er at kostnadene er svært lave. Du kan ta del i verdiutviklingen i indeksen til en lavere kostnad enn du kan i andre passive fond. Men indeksfond kan være svært konkurransedyktige på kostnadssiden.
Beskatningen skjer på sammen måte som med aksjefond. Les mer om dette i Skatteregler for fond.
Mange indekser som ETF-en følger tar ikke med utbytter. Men selv om indeksen ikke gjør dette vil en ETF også inkludere utbytter fra selskaper som inngår i indeksen. Dette blir enten utbetalt direkte, eller øker fondsandelene dine tilsvarende. Det er du som eier ETF-en på samme måte som du eier et aksjefond. På samme måte som om konkurs hos en fondsforvalter av aksjefond ikke kan frarøve deg aksjefondsverdiene, kan heller ikke utstederen av ETF-en beslaglegge dine eierandeler i ETF-en.
Enkelte ETF-er tilbys også med gearing slik at investeringen kan tilsvare for eksempel 2 ganger underliggende indeks. ETF-er som skal følge den underliggende indeks med gearing kalles ofte Bull, mens ETF-er som skal følge den underliggende indeks med negativt fortegn og gearing kalles Bear.
Generelt sett bør man ikke ta langsiktige posisjoner i gearede produkter fordi produktene ofte rebalanseres daglig. Dette fører til at volatiliteten (kurssvingningene) kan påvirke avkastningen negativt over tid.
En ulempe med ETF-er er at de er dårlig egnet til månedlig sparing. Da spiser minstekurtasjen opp uforholdsmessig mye av det innskutte beløp. Men det finnes to unntak. Nordnet er det ene. De tilbyr spareavtale i fire ETF-er uten kurtasje. Da trekkes det avsatte sparebeløpet fra din konto hos Nordnet.
Også ETF-tilbyderne iShares, db-x trackers og EXACT tilbyr kjøp uten kurtasje for flere av sine ETF-er.
Kostnadene i en ETF
Kostnadene består av tre komponenter:
- Kurtasje ved aksjehandelen
- Årlig kostnad på ETF
- Forskjellen mellom kjøps- og salgskurs (spread)
Når du handler en aksje over nettet koster det under 100 kroner per handel. Hvor høy prosentandelen blir, avhenger av hvor mye du handler for. Handler du for 25.000 kroner med en kurtasje på 80 kroner er denne kostnaden 0,3 prosent.
Den årlige kostnaden ligger i området 0,1 prosent til 0,8 prosent.
Forskjellen mellom kjøps- og salgskurs varierer. Den er gjerne minst på på ETF'er som følger en av hovedindeksene. Spreaden vil som oftest være godt under 0,5 prosent.
En ETF er klart billigere enn aktivt forvaltede fond. Men det er indeksfond de kan sammenlignes direkte med. Mange indeksfond kan være billigere enn en ETF. Men utvalget av ETF er høyere enn det som tilbys av indeksfond i det norske markedet, men antall billige indeksfond øker. For dekning av hovedmarkedene finnes det indeksfond som tilbys i Norge, som er bedre å bruke enn ETF..
Typer ETF
Du kan nå kjøpe et utall forskjellige indekser i forskjellige regioner og bransjer. Du finner en ETF innen alle områder som det tilbys fond i det norske markedet. Men du kan også få indekser på en rekke forskjellige områder som i enkeltland og bransjer.
I de norske markedet er bare én ETF-er som er konstruert for å følge Oslo Børs. Dette er XACT OBX utstedt av Handelsbanken. Denne har en årlig kostnad på 0,3 prosent. Forskjellen mellom kjøps- og salgskursen (spread) ligger i området 0,3 til 0,4 prosent.
Hos de fleste aksjemeglere på nett (nettmeglerne) kan du handle en rekke forskjellige ETF. Se oversikt over alle nettmeglerne, med priser og hvilke børser de tilbyr.
ETF | Kostnad |
Norske | |
Xact OBX | 0,30% |
Globale | |
Xtrackers MSCI World | 0,19% |
iShares Core MSCI World | 0,20% |
Lyxor ETF MSCI World | 0,30% |
iShares Edge MSCI World Minimum Volatility | 0,30% |
USA | |
iShares Core S&P 500 (Acc) | 0,07% |
iShares Core S&P 500 (Dist) | 0,07% |
Xtrackers S&P 500 0,15 % | 0,15% |
iShares MSCI USA SRI | 0,20% |
iShares Edge S&P 500 Minimum Volatility | 0,20% |
Lyxor NASDAQ 100 (Acc) | 0,30% |
Vekstmarkder | |
iShares Core MSCI Emerging Markets | 0,18% |
Xtrackers MSCI Emerging Markets | 0,20% |
iShares Core MSCI Pacific ex-Japan | 0,20% |
Xtrackers MSCI Africa Top 50 | 0,65% |
Xtrackers MSCI China 1C | 0,65% |
Europa | ' |
Xtrackers EURO STOXX 50 | 0,09% |
iShares Core MSCI Europe(Acc) | 0,12% |
iShares Edge MSCI Europe Minimum Volatility | 0,25% |
Xtrackers MSCI Europe Small Cap | 0,30% |
SPDR MSCI Europe Small Cap Value Weighted | 0,30% |
Disse ETF'ene er hentet fra de mest populære fra land og regioner på Nordnet.
ETC - børsnoterte råvarer og valuta
En ETC ligner på en ETF, men er et gjeldsinstrument. En ETC er rettet mot råvaremarkedet eller valutamarkedet på ulike måter: Enten gjennom fysisk eie av en råvare eller via derivater. En ETC kan PS: Når en ETN er rettet mot råvarer kalles den gjerne en ETC, som er en forkortelse for Exchange-Traded Commodeties (på same måte som en ETF også kan kalles ETC når den er rettet mot råvarer). Selv om ETC er et gjeldsinstrument, har den ikke motpartsrisiko da den er eliminert gjennom forsikringer.
ETN - sertifikater
ETN, som er en forkortelse for Exchange Traded Notes, er børsnoterte sertifikater. Til forskjell fra ETF, men i likhet med en ETC, er ETN et gjeldspapir. Papiret utstedes av en finansinstitusjon eller bank. Det innebærer motpartsrisiko i de fleste tilfeller. Dersom utsteder går konkurs, taper pengene. Med store og kjente motparter er imidlertid risikoen liten. Er for eksempel DNB motpart, er risikoen pr i dag mikroskopisk.
En ETN med benevnelsen collateralised er imidlertid helt eller delvis beskyttelse mot motpartsrisiko. Er den ikke collateralised har den altså motpartsrisiko.
På samme måte som en obligasjon har en bestemt løpetid (forfallsdato), har også en ETN det (ETF-er har ingen løpetid i likhet med aksjefond).
Markedet som du investerer i kan for eksempel reflekteres gjennom et utvalg av aksjer, gjennom en eller flere indekser eller gjennom priser på råvarer. Følger man prisen på en råvare, gir man fra seg aksjeselskapenes verdiskapning og da er prisendringer på verdipapiret eneste mulighet til avkastning. Forventet avkastning tilsvarer da inflasjonen.
Enkelte ETN-er tilbys også, i likhet med ETF-er, med gearing slik at investeringen vil tilsvare for eksempel 2 ganger underliggende indeks. ETN-er som skal følge den underliggende indeks med gearing kalles ofte Bull, mens ETN-er som skal følge den underliggende indeks med negativt fortegn og gearing kalles Bear.
Generelt sett bør man ikke ta langsiktige posisjoner i gearede produkter fordi produktene ofte rebalanseres daglig. Dette fører til at volatiliteten vil kunne påvirke avkastningen negativt over tid. ETN er derfor et instrument for kortsiktig spekulasjon.
ETP
Hele denne gruppen som består av ETF, ETN og ETC kaller for ETP, Exchange Traded Products.
Hvor handler man?
De amerikanske børsene er største tilbyderne av ETF, ETC og ETN. Du handler derfor slike papirer gjennom en norsk nettmegler som tilbyr handel på USA-børsene. For å handle ETF, er det nok å registrere seg hos nettmegleren med en VPS-konto. For å handle ETN og ETC må du fylle ut en egnethets-test på nettmeglerens nettsider. Alt skjer elektronisk. Sjekk hvilke nettmeglere som tilbyr handel på USA-børsene.
Se også:
Kalkulator:
Kostnadenes betydning i fond
Kalkulatoren viser hvilken betydning de forskjellige kostnadskomponentene i et fond har.
Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.
Gearingkalkulator
Kalkulatoren viser hvilken effekt låneopptak har på avkastningen på egenkapitalen din. Og hvor fort du kan miste egenkapitalen.