En portefølje er ganske enkelt summen av alle pengeplasseringene dine.
Holdningen din til risiko og hvilken tidshorisont har på plasseringene er de to viktigste kriteriene ved oppbyggingen av din egen portefølje. En aksjeportefølje er en oversikt over alle enkeltinvesteringer i aksjer. Poenget med porteføljesammensetting er å se alle plasseringene under ett. Dette gir den beste tilpasningen til hva som er riktig i din situasjon.
En portefølje bygges opp av en rekke investeringsalternativer. Temaene vi tar opp her, bruker du til å velge strategi, det vil si hvilke andeler de forskjellige investeringsklassene skal ha. Neste skritt er å fordele pengene innenfor kategoriene i hver investeringsklasse.
Deretter velger de du de enkelte konkrete investeringene. Dermed har du bygget opp en portefølje av flere investeringer, eller sparemåter.
Blant momentene du må vurdere er hvor mange penger du har totalt, hvor høy risiko du vil ta, risikoen i det aktuelle markedet, minsteinnskudd, betydningen av at det er visse terskler med henhold til minsteinnskudd, samt den praktiske siden ved å foreta mange plasseringer.
Langsiktige totalporteføljer
Vi har satt opp noen forslag på hvordan du bør sette opp din portefølje. Våre forslag er retningsgivende. Når vi snakker om langsiktige porteføljer, mener vi tidshorisonter fra ti år og oppover.
Anbefalingene i porteføljen er satt opp under forutsetning av det vi kaller nøytrale markedsforventninger. Det betyr hva som i gjennomsnitt anbefales. Men markedsforholdene kan gjøre det naturlig å endre litt på innholdet. Disse anbefalingene skal du følge hvis du ikke ønsker å endre plasseringsstrukturen underveis. Du følger med andre ord en fastlagt plan og holder deg til den uavhengig av de rådende markedsforhold.
NB: Viktig! Har du gjeld, må du anse nedbetaling av lån som en investering. Redusert gjeld, reduserer rentekostnadene, og de sparte rentekostnadene er din avkastning. Og den en risikofri! Har du gjeld, bør du heller nedbetale på den fremfor å plassere pengene i bankinnskudd eller obligasjonsfond. Du kan forvente bedre avkastning ved å nedbetale på gjelden fremfor å investere i obligasjonsfond - i alle fall når man justerer for risikoen.
Vi har delt inn alle porteføljer inn i tre risikoklasser (vi antar at du er gjeldfri. Har du derimot gjeld, kan du bytte ut «bankinnskudd» og «obligasjonsfond» med «nedbetaling av gjeld.»
- Lav avkastning/lav risiko: Du er en forsiktig investor
- Middels avkastning/middels risiko: Du er en investor som plasserer i tråd med våre generelle anbefalinger
- Høy avkastning/høy risiko: Du er villig til å ta en høyere risiko enn normalt.
Porteføljene består av fire risikonivåer:
- Lav - består av bankinnskudd
- Ganske lav - inneholder obligasjoner og obligasjonsfond med kort løpetid (under 4 års gjenværende løpetid)
- Ganske høy - inneholder obligasjoner og obligasjonsfond med gjenværende løpetid på over 4 år, eiendom og aksjeindekserte obligasjoner
- Høy - inneholder aksjer og aksjefond.
Pengemarkedsfond har vi utelatt (løpetid kortere enn ett år) da avkastning ikke er bedre enn innskuddsrenten i de beste bankene, som tross alt er risikofri.
Siden hver av disse gruppene inneholder mange undergrupper, holder vi oss til uttrykket risikonivåer. Grensen mellom de fire risikonivåene er flytende. Siden undergruppene har forskjellig grad av risiko forbundet med seg, er det viktig å være klar over at dette bare er en grov inndeling. Vi har satt opp de fire klassene for «basissituasjonen».
I alle porteføljene har vi tatt med en linje for forventet langsiktig meravkastning og en «i verste fall- situasjon». Prosenten for meravkastningen og «i verste fall ett år» vil variere avhengig av hvilke undergrupper innenfor hver investeringsklasse som blir valgt.
For å oppnå god spredning på risikoen (diversifisering) bør en portefølje bestå av minst 10 aksjer. Da har du fjernet mesteparten av den selskapsspesifikke risikoen (usystematiske risikoen) slik at du i all hovedsak står igjen med markedsrisikoen (at markedet faller i sin helhet).
Du bør absolutte ha stort innslag av utenlandske aksjer, slik at deler av porteføljen svinger i mindre takt med Norge. Det er viktig å velge aksjer i land, regioner eller bransjer som typisk svinger noe motsatt av norsk oljeøkonomi, aksjer som faktisk drar nytte av lavere oljepris.
Her er oversikt over aksjemeglerne på nett.
Les også:
Dette bestemmer hvordan du skal spare
Les mer om investeringsalternativene:
Kalkulatorer:
Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.
Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.
Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.
Aksjesparekonto -lønnsomhetskalkulator
Her kan du beregne lønnsomheten av en aksjesparekonto og sammenligne den med sparing uten skatteutsettelse. Her kan du legge inn forskjellige forutsetninger for sparelengde, beløp og avkastning og se hva aksjesparekontoen vokser til.