Ikke la deg lure av fremtidige spareverdier

Et sparebeløp langt frem i tid kan være verdt fjerdeparten av hva du tror.

Hvor mye verdt et fremtidig sparebeløp reelt er verdt kan være vanskelig å se. Et sparebeløp over 30 år ser fort veldig høyt ut når man bare fokuserer på beløpets størrelse etter 30 år. Men hvis du inflasjonsjusterer det (gjør om til dagens pengeverdi), blir sparebeløpet straks mindre.

I enda sterkere grad ser du dette når det blir lønnsjustert, altså at det skal ha samme relative verdi i forhold til dagens lønn. Akkurat den samme problemstillingen har vi ved årlige utbetalingsbeløp.

For eksempel er det naturlig å se årlige utbetalinger som pensjon som en prosentandel av lønn. Det samme gjelder for sparebeløp som man ønsker å fordele over flere år.

Bruker du ukritisk hva sparebeløpet har vokst til om 30 år, og regner det i prosent av dagens lønn blir dette fullstendig feil. Da sammenligner du pengeverdier om 30 år med dagens pengeverdi, og får et altfor høyt beløp enn det som er reelt. Det kan igjen medføre at du ikke sparer opp så mye som du trodde, og dermed sparer for lite.

Sparekalkulatorer

I Spareverdikalkulatoren kan du se hvordan spareverdiene endrer seg med ulike forutsetninger. Her kan du gjøre alle mulige simuleringer og se hvordan dette slår ut på de forskjellige sparebeløpene.

Her finner du spareverdikalkulatoren.

Ellers er det en rekke sparekalkulatorer som løser forskjellige oppgaver. Disse ser du nederst i artikkelen.

Hvilken verdi har sparingen

Det er mange måter å regne ut hva et sparebeløp vokser til. Man kan ta hensyn til skatt, inflasjon og lønnsutvikling. Et fremtidig sparebeløp kan vises på disse ni måtene.

1. I løpende kroner før skatt: Sluttverdien av sparingen uten at skatt er trukket fra. Dette er det eksakte tallet som sparebeløpet vokser til. Utenom sparingen må du da betale skatt av kapitalinntektene og eventuell formuesskatt. Skatten på kapitalinntektene vil etter hvert bli mye større enn selve sparebeløpet, selv om du bestemmer at sparebeløpet skal vokse i takt med lønnen.
2. I løpende kroner, etter skatt på kapitalinntekter: Dette er sluttverdien av sparingen når skatt på kapitalinntekter fortløpende blir trukket fra. Hvis du skal ha dette beløpet stående til slutt, må du hvert år trekke ut den skatten du skal betale på kapitalinntektene.
3. I løpende kroner, etter skatt på kapitalinntekter og formuesskatt: Dette er sluttverdien av sparingen når skatt på kapitalinntekter og formuesskatt fortløpende blir trukket fra. Hvis du skal ha dette beløpet stående til slutt, må du hvert år trekke ut den skatten du skal betale på kapitalinntektene og formuesskatten.
4. Dagens pengeverdi, uten skatt: Dette er et inflasjonsjustert tall. Her trekkes ikke skatten fra, men sluttverdien regnes om til dagens pengeverdi.
5. Dagens pengeverdi etter skatt på kapitalinntekter: Dette er et inflasjonsjustert tall som gir det mest korrekte bildet av verdien av sparingen. Dette tallet tar hensyn til løpende skatt, og regner om pengeverdien til dagens verdi.
6. Dagens pengeverdi etter skatt på kapitalinntekter og formuesskatt: Dette er et inflasjonsjustert tall. Dette tallet tar hensyn til løpende skatt, og regner om pengeverdien til dagens verdi.
7. Pengeverdi justert for lønnsutvikling, før skatt - Dette tallet er justert for forventet lønnsutvikling i perioden. Her trekkes ikke skatten fra, men sluttverdien regnes om til pengeverdi justert for lønnsutviklingen.
8. Pengeverdi justert for lønnsutvikling etter skatt på kapitalinntekter: Dette tallet er justert for forventet lønnsutvikling i perioden. Her trekkes skatt på kapitalinntekter fortløpende fra avkastningen. Sluttverdien regnes om til en pengeverdi justert for lønnsutviklingen.
9. Pengeverdi justert for lønnsutvikling etter skatt på kapitalinntekter og formuesskatt: Dette tallet er justert for forventet lønnsutvikling i perioden. Her trekkes skatt på kapitalinntekter og formueskatt fortløpende fra avkastningen. Sluttverdien regnes om til en pengeverdi justert for lønnsutviklingen.

Alle disse variantene kan du regne ut med Spareverdikalkulatoren.

Hvilket tall du skal fokusere på er avhengig av hva du skal bruke det til. Hvis du for eksempel skal spare til et helt bestemt beløp, er det mest naturlig å bruke tallet i punkt 1.

For litt mer langsiktig sparing kommer pengeverdien inn, Da er det mest naturlig å se på «Dagens pengeverdi etter skatter» (punkt 6). Siden vi beregner et beløp et stykke inn i fremtiden, er det mest naturlig å gjøre det om til dagens pengeverdi, der skatt fortløpende er trukket fra. Dette har stor betydning for størrelsen på beløpet du har spart opp.

Skal du relatere det til lønnen, for eksempel pensjonssparing er det mest riktig å bruke tallet som er justert for lønnsutviklingen og skatter (punkt 9).

Slik vokser beløpene

Tabellen under viser hva et månedlig sparebeløp på 1.000 kroner vokser til på 30 år, både før og etter at det er tatt hensyn til formuesskatt. Dette er vist med seks forskjellige beløpstyper. Det samme er gjort med forutsetningen om at sparebeløpet skal vokse med 3,0 prosent årlig (antatt lønnsvekst). Inflasjonen er forutsatt å være 2,0 prosent.

Tabellen er først delt i to:

• Formuesskatt tas ikke hensyn til
• Formuesskatt blir trukket fra løpende

I hver av de to deltabellene er det det regnet ut seks verdier:

• I løpende kroner uten skatt
• I løpende kroner etter skatt (22 prosent skatt blir trukket fra på kapitalinntekten)
• I dagens pengeverdi før skatt (juster for inflasjon på 2,0 prosent)
• I dagens pengeverdi etter skatt
• Justert for lønnsverdi før skatt (justert for lønnsøkning på 3,0 prosent)
• Justert for lønnsverdi eter skatt

Et sparebeløp på 1.000 kroner vokser til 818.698 kroner uten å ta hensyn til skatt. Skatten på kapitalinntekter er 22 prosent. Det er forutsatt at gjennomsnittlig avkastning er 5,0 prosent. Avkastningen etter skatt på kapitalinntekt blir derfor 3,90 prosent. Trekkes det fra formuesskatten på 1,00 prosent, blir avkastningen 2,90 prosent.

I mange sammenhenger er det naturlig at sparebeløpet vokser i takt med lønnen. Da holder du i praksis sparebeløpet som en fast andel av lønnen. I tabellen under er det også tatt med en kolonne for hva sparebeløpet vokser til når det forutsettes en vekst i sparebeløpet. Her er det brukt en vekst på 3,0 prosent, som vil være på nivå med forventet lønnsvekst. Hvis sparebeløpet blir justert med lønn og skatt, er sparebeløpet nede i 278.415 kroner. Bare litt over fjerdeparten av hva beløpet er uten inflasjonsjustering og skatt.

I tallene for «Med formuesskatt» vil bare tre av linjene endre seg, siden de tre andre er uten skatt.

Dette blir de tilsvarende faste utbetalingene per år

Tabellen under tar utgangspunkt i de oppsparte beløpene i tabellen ovenfor. Her er det forutsatt at beløpet skal utbetales over 10 år, med en avkastning på 4 prosent.

For utbetalinger er det også naturlig å se en økning i det utbetalte sparebeløpet år for år. Skal det holde tritt med inflasjonen må sparebeløpet økes i takt med den. Det samme gjelder hvis den skal stige i takt med lønnsveksten.

Hvis du ønsker en fast prosentvis vekst i det utbetalte beløp, må nødvendigvis beløpet du tar ut første året være lavere enn om det skal være likt i alle år. I eksemplet nedenfor

Forskjellen blir på samme måte også stor mellom den største utbetalingen mot den minste. Skal du ha 3,0 prosent vekst der alle skatter er trukket fra, og lønnsjustert blir dette utbetalingsbeløpet bare fjerdeparten av det største (sparebeløp i løpende kroner, ikke justert for skatter).

Alle disse beløpene kan du også beregne med Spareverdikalkulatoren.

I prosent av en lønn i dag på 500.000 kroner vil disse spareutbetalingene variere fra 20 prosent og ned til 5 prosent.

Sparekalkulatorer:

På Smarte Penger er det en rekke forskjellig sparekalkulatorer som du kan bruke:

Spareverdikalkulator
Kalkulatoren beregner en rekke verdier av sparebeløpet, ut fra forskjellige måter å presentere beløpet på.

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Hvor mange år varer sparebeløpet?
Legg inn hvilket beløp du vil ta ut per termin (år, halvårig, kvartalsvis eller månedlig). Kalkulatoren regner ut hvor mange terminer/år det tar før beløpet er brukt opp.

Hvor mye må du spare
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å nå et visst beløp, et visst antall år frem i tiden.

Pensjonssparekalkulator
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare når du ønsker en viss prosentandel av dagens lønn i pensjon.

Sparing til utbetalingsmål
Kalkulatoren regner ut hvor mye du må spare for å få en viss sum årlig utbetalt. Beregningen tar utgangspunkt i at beløpet skal være i dagens pengeverdi.

Utbetaling av sparebeløp
Kalkulatoren regner ut hvilken utbetaling du kan regne med fra et sparebeløp.

Les også:

Dette bestemmer hvordan du skal spare

Risiko og meravkastning

Pensjonssparing

Boligsparingens betydning for pensjonen

Guide til IPS - Individuell pensjonssparing