En warrant er et eget verdipapir som gir deg rett til å kjøpe eller selge en underliggende aksje eller annen vare på ett bestemt fremtidig tidspunkt, eller innen et tidspunkt.

Warranter er egentlig opsjoner som er egnet å handle for privatpersoner. Warrants utstedes av en bank, som oftest med en aksje som underliggende vare. Den underliggende varen kan egentlig være hva som helst. I Norge er det aksjer og aksjeindekser som brukes, slik at vi konsentrerer oss om dette videre. Opsjoner, warranter er former for derivater. Fremtidskontrakter er en annen type derivat. Swapavtaler en tredje.

Les også om opsjoner da oppbygningen er de samme som warranter.

Warrants notert på Oslo Børs må ha en løpetid på minst to år. Normalt utstedes warrants av en finansinstitusjon, og omsettes i annenhåndsmarkedet på samme måte som aksjer. En børspost er ca. 200 warrants.

Warrantens innløsningspris og løpetid bestemmes når den legges ut. Warranten gir deg rett til oppgjør i penger hvis kursen på aksjen er på den riktige siden av innløsningskursen.

Forskjellen mellom opsjoner og warranter

Warrants har mange likhetstrekk med opsjoner, men det er visse forhold som skiller dem. Warrants er et eget verdipapir, opsjoner er i Norge tidsbundne avtaler gjerne med mye kortere levetid enn warrants.

I Norge finnes det kun kjøps–warranter. Dette til forskjell fra opsjoner, som finnes både som kjøps- og salgsopsjoner. Ved forfall av en warrant får du kontant oppgjør, i motsetning til opsjoner hvor du får overlevert aksjene. For småinvestorer er dette en fordel siden de slipper å ha likviditeten som trengs for å kjøpe aksjene. Det er heller ikke mulig å utstede warrants, slik som det er for opsjoner. Løpetiden skiller også de to produktene fra hverandre. Warrants notert på Oslo Børs må minst ha to års løpetid (krav fra Oslo Børs), mens standardiserte opsjoner har seks måneders løpetid (utstedes nye hver tredje måned, altså en overlapping). Skal du handle opsjoner må du opprette en opsjonskonto, dette slipper du når du handler warrants. Det er heller ingen clearing–avgift på warrants. Dette er betydelige fordeler.

Hovedargumentet for å handle warrants er muligheten til å geare opp investeringer. Du trenger ikke å legge ut mer enn en liten del av pengene i forhold til det du er eksponert for. Du har dermed muligheten til å få svært høy avkastning på de pengene du har investert.

Dersom du kjøper en warrant tar du en kredittrisiko. Risikoen består i utsteders evne til å innfri sine forpliktelser på bortfallsdagen.

Typer warrants

Vi skiller mellom to typer warrants: Amerikansk og europeisk. I dag er det kun utstedt europeiske warrants i Norge. Slike warrants kan bare innløses på bortfallsdagen. Samtlige warrants notert på Oslo Børs har kontant sluttavregning. I praksis betyr dette at du får utbetalt forskjellen mellom innløsningskursen og sluttkursen på bortfallsdagen. Du kan selvsagt selge en warrant før bortfall, men du kan ikke stenge kontrakten og kreve oppgjør fra motparten.

Hva påvirker prisen på en warrant?

Det som bestemmer verdien av en warrant deles inn i to hovedtyper:

  • Realverdi
  • Tidsverdien

Hvis den underliggende aksjen til en kjøpswarrant har en høyere kurs enn innløsningskursen, har den en realverdi. Tidsverdien er forskjellen mellom markedsprisen og realverdien. Tidsverdien reduseres med warrantens løpetid, og vil på bortfallsdato alltid være lik null.

  • Underliggende aksjekurs. Når aksjen stiger øker sannsynligheten for gevinst på warranten.
  • Kursbevegelser på den underliggende aksjen (volatilitet). Dette påvirker verdien mye. En aksje som varierer mye i kurs har større sannsynlighet for økt realverdi enn en aksje som beveger seg lite.
  • Warrantens innløsningspris. Jo høyere innløsingsprisen er desto lavere blir kursen på warranten.
  • Warrantens løpetid. Jo lengre løpetid desto større sannsynlighet er det for at warranten skal gi gevinst.
  • Antall aksjer per warrant. Jo flere warranter som kreves, desto mindre verdi på warranten.
  • Fastsettelsesperioden. Jo lengre fastsettelsesperioden er desto mindre lavere pris på warranten. Handelsbankens warranter har en fastsettelsesperiode på ti børsdager. Det vil si at fastsettelseskursen er gjennomsnittet av disse ti dagene.
  • Utbytte på den underliggende aksjen. Warranter får ikke avkastningen fra utbytte. Dette gir en lavere pris på kjøpswarranten.
  • Rådende markedsrente. Jo høyere rentenivå desto større verdi har en kjøpsopsjon. Siden warranteieren slipper med å finansiere størstedelen av eksponeringen har rentenivået en betydning.

Nøkkeltall for warrants

Det er noen viktige nøkkeltall du må forstå for å kunne vurdere warrants. Her skal vi se på de viktigste du vil møte.

Elastisitet er en multiplikator som angir hvor mye warranten endrer seg i verdi i forhold til den underliggende aksjen. Hvis warrantens verdi endrer seg 5 % når aksjen endrer seg 1 %, er elastisiteten fem. Warranten endrer seg altså fem ganger så mye som aksjen.

Delta sier hvor mye warrantkursen endrer seg i kroner når aksjekursen endrer seg én krone.

Break–even er den kursen som skal til for at kjøpet av warranten skal gå i null. Dette beregnes ved å ta antall warranter du trenger per aksje og ganger med warrantprisen, og så legge til innløsingskursen.

Omsetning av warrants

Kjøp og salg av warrants notert på Oslo Børs, foregår på samme måte som aksjer. Det eneste du trenger er en VPS–konto. Deretter kjøper du warrants gjennom din vanlige megler eller nettmegler. Kurtasjen er lik som ved kjøp av aksjer.

Warrants betraktes skattemessig på samme måte som aksjer og aksjefond. Gevinst ved bortfall eller salg beskattes med 28 prosent. Tap er tilsvarende fradragsberettiget med 28 prosents effekt.

For å sikre et velfungerende marked, stiller Handelsbanken som marketmaker. Det vi si at de forplikter seg til å stille fortløpende kjøps- og salgskurser i markedet. På denne måten vil det alltid være mulig å komme ut av papiret. Men du må nok belage deg på en litt dårligere pris enn du ellers ville fått i et marked med mange kjøpere og selgere.

Forskjellen mellom kjøps- og salgskursen kalles for spread. Størrelsen på spreaden avhenger av likviditeten i markedet og spreaden på den underliggende aksjen. Jo større spread i for eksempel Norsk Hydro aksjen, desto større spread i Norsk Hydro warranten. Sjekk spreaden i prospektet til den warranten du ønsker å kjøpe.

Tilgjengelige warrants

I Norge får du bare kjøpt kjøpsopsjoner. Det er kun Handelsbanken som nå har utstedt warrants. For å sjekke kurser og andre nøkkeltall er handelsbankens nettsider de beste. Gå inn på Oslo Børs handelsliste for warranter. Disse aksjene er notert:

  • DNB
  • Norsk Hydro
  • Orkla
  • Statoil
  • Storebrand
  • Telenor
  • Yara

Dette betyr bokstavene

Tickeren til warranten gir deg en del informasjon. Alle warrantene har sin unike kode. Den første warranten du ser i kurslisten over warrants har tickeren DNBW17L150HA.

De tre første bokstavene er tickeren til den underliggende aksjen. I dette tilfellet DnB.

Den neste (W) betyr at det er en warrant.

De to neste sifrene (17) angir årstallet

Etter årstallet kommer koden for når warranten utløper. En kjøpswarrant har koden A (januar) til L (desember). Salgsopsjoner har kode M (januar) X (desember). I vårt tilfelle står det en F, det betyr bortfall i juli.

Deretter kommer det et tall som er innløsingskursen. I dette tilfellet er innløsingskursen 40 kroner.

Den siste bokstavkombinasjonen står for hvem som er utsteder. Her står det HA, som betyr Handelsbanken.

 

Les også:

Slik kan du bruke instrumentene til å spekulere i råvarepriser.

Forklaring til ETF og de finansielle instrumentene ETN og ETC.

Oversikt over aksjemeglere på nett

Forwards og futures

Opsjoner

VPS-konto