Tilleggsskatt brukes bare når de uriktige eller ufullstendige opplysningene medfører, eller kunne ha medført for lav skatt.
Dette kan for eksempel være ved for lav brutto formue/alminnelig inntekt/personinntekt eller for høy gjeld/ inntektsfradrag/ skattefradrag eller bruk av for lave skatte-/avgiftssatser mv.
- Tilleggsskatt ilegges den skattepliktige som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.
- Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig.
- Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med den skatten den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting.
Unntak fra tilleggsskatt
I disse tilfellene ilegges det ikke tilleggsskatt:
- Av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i skattemeldingen
- Når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil
- Når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.
- Når tilleggsskatten for det enkelte forholdet vil bli under 1 000 kroner eller
- Når den skattepliktige er død.
Satser og beregningsgrunnlag for tilleggsskatt
Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver.
Formues- og inntektstillegg som gir grunn for å anvende tilleggsskatt, anses å utgjøre den øverste delen av den skattepliktiges formue og inntekt. Hvis for eksempel det er en formuesfeil som ikke medfører at den skattemessige formuen kommer over grensen for formuesskatt, vil det ikke bli noen tilleggskatt. For lav inntekt lagt til vil altså bli lagt på toppen av inntekten. Skatten blir dermed beregnet av marginalskatten.
Har den skattepliktige et skattemessig underskudd, beregnes tilleggsskatten av den skatten som ville blitt fastsatt på grunnlag av den unndratte formuen eller inntekten. Det samme gjelder når den fastsatte skatten er lavere enn den skatten som ville blitt fastsatt på grunnlag av den unndratte formuen eller inntekten.
Ved tidfestingsfeil beregnes tilleggsskatten av nettofordelen ved den utsatte fastsettingen.
Dette er tidfestingsfeil:
- De uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til en skattebesparelse som uten at det er nødvendig med nye opplysninger fra den skattepliktige, ville ha ført til en tilsvarende skattebyrde i senere perioder.
- Den skattepliktige selv har oppgitt skattegrunnlaget i senere perioder, eller unnlatt å fradragsføre kostnaden i senere perioder, før skattemyndighetene har tatt opp forholdet.
- Skattemyndighetene har tatt opp forholdet, men den skattepliktige sannsynliggjør at grunnlaget uansett ville blitt tatt med eller kostnaden unnlatt fradragsført i senere perioder.
Skjerpet tilleggsskatt
Skjerpet tilleggsskatt ilegges skattepliktig som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler. Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt.
Skjerpet tilleggsskatt kan fastsettes i et eget vedtak samtidig med eller etter fastsetting av tilleggsskatt.
Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt.
Skal skattepliktig for samme år svare skjerpet tilleggsskatt etter forskjellige satser, fordeles den skatten som skjerpet tilleggsskatt skal beregnes av, forholdsmessig etter størrelsen på den formuen eller inntekten som de ulike satsene skal anvendes på.
Eksterne nettsider: