Guide: Slik beregner du forsikringsbehovet ditt

Når du skal beregne forsikringsbehovet må du ta utgangspunkt i inntektsfallet for familien ved død eller uførhet.

Forsikringsbehovet ditt vil blant annet være avhengig av familiesituasjon, inntektsnivå inntektsnivå i dag, gjeld, hva du får gjennom arbeidsgiver etc.

Det er ikke noe eksakt fasitsvar på hva som er forsikringsbehovet. Her ser vi på hva som du bør kjøpe av forsikringer for å ha en tilfredsstillende dekning. Deretter kan du se om du ønsker å øke nivået for å få en høyere levestandard ved et eventuelt dødsfall eller uførhetstilfelle.

Hvis en ulykke skulle skje hadde det selvfølgelig vært best å være forsikret for skyhøye beløp, men her som andre steder må man ta en kost nytte-vurdering. Hvor mye forsikringene vil koste avhenger blant annet av forsikringsbeløp, alder, utdannelse, og medlemskap i yrkesorganisasjoner.

Inndeling av forsikringsbehovet

For å lette beregningen av forsikringsbehovet kan det deles inn i tre punker:

1. Det som er nødvendig for at levestandarden (i form av den disponible inntekten) ikke går ned under et nærmere fastsatt nivå etter et dødsfall eller uførhetstilfelle. Et naturlig mål er at den disponible inntekten skal være den samme som tidligere. Denne kan beregnes ved å se på forskjellen i en før- og etter-situasjon.
2. Det som er nødvendig for at fremtidige planer blir mulig å gjennomføre. Dette har sammenheng med at mange vil få en stigning i inntekten på grunn av naturlig karriereutvikling. Mange tjener vesentlig mer som 45-åringer, enn det de gjorde som 30 åringer. De fremtidige planene kan dreie seg om så mangt. Det kan være kjøp av hus, hytte, bil, båt og lignende. Eller å sette i gang sparing til pensjonsalderen, pusse opp hus, eller ganske enkelt leve bedre. Forsikringsbehovet er da enten et gitt beløp, eller et beløp som utbetales årlig. Vi vil anbefale at du prøver å sette en kontantverdi på «ting», dette er det enkleste.
3. Legg inn en standardreserve, gjerne 200.000 kroner.

Forsikringsdekninger

For å dekke opp forsikringsbehovet er det tre typer forsikringer du kan konsentrere deg om. Dette er:

• Dødsfallforsikring - engangsutbetalt beløp
• Uførekapital - engangsutbetalt beløp ved minst 50 prosent arbeidsuførhet, og som anses som varig
• Uførepensjon/Uførerente - månedlig utbetaling ved 12 måneders arbeidsuførhet på over40-50 prosent

Det finnes andre forsikringer du kan kjøpe, men disse tre er de klart viktigste.

Guide til dødsfallforsikring

Guide til uføreforsikringer

Les mer om uførepensjon/uførerente

Dette må du se på konsekvensen av

Når vi skal beregne behovene for døds- og uføreforsikring, er det viktig å se på hva som skjer med den disponible inntekten hvis du/partner dør eller blir ufør. I den forbindelse må vi også ta i betraktning endringer i skatten, og eventuelle endringer i utgiftsnivået.

Etter å ha beregnet forsikringsbehovet må du se hva du har av dekninger i dag. Les «Skaff deg oversikt over forsikringene» for å lese mer om dette. Den manglende dekningen må du da enten kjøpe som individuelle dekninger, eller gjennom kollektive avtaler.

Hvis du er enslig og ingen andre er avhengig av inntekten din, er det først og fremst å forsikre seg mot uførhet som er viktig.

I en familiesituasjon er det derimot fire varianter som må ses på:

1. hvis du dør
2. hvis din partner dør
3. hvis du blir ufør
4. hvis din partner blir ufør

For å kunne se på hva som skjer med husholdningens disponible inntekt må det gjøres en beregning av hvordan situasjonen blir i de forskjellige tilfellene. For å gjøre en riktig beregning må du også vite hva du får fra folketrygden. De viktigste tingene du må ta med er:

• Hva får jeg i uføretrygd?
• Hva får jeg i ektefellepensjon?
• Hva får jeg i barnepensjon?

Når det er beregnet et forsikringsbehov, er det ofte forutsatt at den forsikrede skal hente noe av inntekten fra oppsparte midler. Spørsmålet er hvor mye du må ha spart opp for å få en viss utbetaling over et visst antall år. Dette beløpet avhenger sterkt av hva sannsynlig avkastning er, og hvilken inflasjon det blir i fremtiden. Beløpet avhenger også veldig av hvor mange år du ønsker beløpet utbetalt over.

Beregningen av forsikringsbehovet

Når vi skal beregne forsikringsbehovet må vi sette opp en rekke regler for hvordan dette skal beregnes.

På smartepenger.no er det en egen kalkulator du kan bruke for å beregne dette etter de reglene som er satt opp nedenfor. Denne er ment å skulle gi deg svaret på hva som er en nødvendig forsikringsdekning.

Grunnbehov

Et grunnbehov for 200.000 kroner både i engangsbetaling ved død, og uførhet hvis dere er to. Hvis du er singel holder det med 200.000 kroner i uførekapital.

Gjeld og dødsfall

Når dere er to skal den gjenlevende ikke har mer enn 1 ganger inntekt i gjeld. Har dere 3 millioner i gjeld og har 600.000 kroner i lønn, vil forsikringsbehovet være 2,4 millioner kroner. Lånekassen har ingen betydning for forsikringsbehovet siden gjelden derfra slettes ved død.

Gjeld og uførhet

Når dere er to skal dere etter at en har blitt ufør ikke ha mer enn 2 ganger samlet inntekt i gjeld. Med samlet inntekt regnes her den fulle inntekten til den som ikke er blitt ufør, og 66 prosent av inntekten for den uføre.

For en enslig skal ikke gjelden være mer enn 1 ganger inntekten etter å ha blitt ufør.

Lån fra Lånekassen legges til totalgjelden. Det er bare på svært lave inntektsnivåer at gjelden til Lånekassen reduseres.

Barn

For hvert år barnet er under 20 år legges det til 50.000 kroner i behov for dødsfallforsikring. Et barn på 5 år vil da gi et behov på 750.000 kroner.

For uførhet legges det til det halve beløpet. Et barn på 5 år vil da gi et behov for uførekapital på 375.000 kroner.

Inntekt

Normalt får man 66 prosent av inntekten i uføretrygd fra NAV. Når vi ser på hva 66 prosent av inntekten betyr etter skatt, ligger dette i området 69 til 73 prosent etter skatt. Kalkulatoren forutsetter 7,5 prosent av inntekten i behov for uførepensjon/uførerente (månedlig utbetaling).

Du får i utgangspunktet bare dekket 66 prosent opp til 638.394 kroner (6 G). Men i mange tilfeller får du dekket 66 prosent av hele inntekten via forsikringer på jobben.

Særkullsbarn

Har man for eksempel barn fra tidligere ekteskap kan disse kreve arv utbetalt hvis forelderen dør. Kalkulatoren tar hensyn til beløpet som skal kunne kreves av denne livsarvingen.

Samboere

Samboere har dårligere arverettigheter enn gifte. Spesielt hvis de ikke har felles barn, eller har vært samboere i minst fem år. Kalkulatoren tar hensyn til dette.

Forsikringer gjennom arbeidsgiver

Svært mange har forskjellige typer forsikringer dekket gjennom arbeidsgiver. Beløpene du er forsikret for gjennom arbeidsgiver går til fradrag for hva du trenger å kjøpe selv.

Kalkulator for beregning av forsikringsbehovet

Denne kalkulatoren tar hensyn til en rekke forhold.

• Hvilken sivilstand du har (singel, gift, samboer, enslig forsørger)
• Størrelsen på inntektene
• Reell formue
• Samlede lån, og lån i Lånekassen
• Antall barn og alderen på dem
• Om du eller partner har barn fra tidligere forhold

Alle disse faktorene har betydning for hvor stort forsikringsbehovet ditt er. Disse opplysningene gjør at kalkulatoren også kan ta hensyn til ting som at samboere ikke har samme arverett som gifte. Og at barn fra tidligere ekteskap har betydning for forsikringsbehovet.

Alle engangsbeløp blir avrundet til nærmeste 100.000 kroner.

Uførerente blir avrundet til nærmeste 10.000 kroner.

Her finner du forsikringsbehovs-kalkulatoren.

Eksempler på beregning av forsikringsbehov

Dette er eksempler der forsikringsbehovet er hentet fra forsikringsbehovs-kalkulatoren.

Det er to eksempler for single, og to for par.

Her er det gått ut fra ulike inntekter og gjeldsbeløp. Det er forutsatt at det ikke er noen dekning gjennom arbeidsgiver som ville kommet til fradrag på forsikringsbeløpene

For hvert av eksemplene er det tatt med behovet for dødsfallkapital, uførekapital, og uførerente.

I hvert av eksemplene har vi sett på økonomien slik den er før et forsikringstilfelle.

Deretter har vi satt opp de økonomiske tallene etter at et forsikringstilfelle har skjedd. Da har vi forutsatt at forsikringsdekningen er slik forsikringsbehovs-kalkulatoren har anbefalt.

Lånene har da blitt redusert med beløp enten fra dødsfallkapital eller uførekapital, slik at lånekostnadene faller bort, eller bare blir en del av hva de var. I tillegg er det beregnet hva uføretrygden blir ved uførhet, og størrelsen på uførerente. Den beregnede reserven på 200.000 kroner blir ikke brukt til å nedbetale lån.

For å se på hvordan endringene slår ut kan du bruke Lynbudsjettkalkulatoren. Da kan du først se på økonomien i dag, og så se hva reduserte inntekter fører til av endring i disponibel inntekt.

I alle tilfeller vil skatten blir beregnet korrekt både før og etter et forsikringstilfelle.

Eksempel for singel

Her har vi først sett på eksemplene for singeløkonomi. I disse tilfellene ser vi på konsekvensene av uførhet.

Eksempler for et par

For eksemplet med et par har vi sett på hvis en av dem blir ufør, eller en av dem dør. Inntektene er 700.000 kroner og 500.000 kroner.

Ved et dødsfall på en av dem vil det se slik ut:

Ved uførhet blir tallene slik Det er forutsatt at den med inntekt på 700.000 kroner i inntekt ikke får mer enn den maksimale dekningen fra Nav. Altså ikke noe uførepensjon gjennom arbeidsgiver.

Se også:

Guide til dødsfallforsikring

Guide til uføreforsikringer

Skaff deg oversikt over forsikringene dine

Disse forsikringene trenger du mest

Kollektive avtaler på personforsikringer

Kalkulatorer:

Forsikringsbehovskalkulator
Kalkulatoren hjelper deg til å beregne riktig forsikringsbehov. Det viktigste målet er å opprettholde en viss levestandard ved et dødsfall eller uførhetstilfelle.

Dødssannsynlighetskalkulator
Her kan du beregne sannsynligheten for at du dør innen en viss alder.