Du har rett til uføretrygd dersom inntektsevnen din er nedsatt på grunn av skade, sykdom eller lyte.

Fra 1.1.2015 kom det nye regler for uføretrygd (het tidligere uførepensjon). Alle som har blitt uføre etter denne datoen får beregnet uføretrygden etter disse reglene. De som var uføre før dette har fått omregnet sin uførepensjon til ny uføretrygd.

Uføretrygden skattlegges nå på samme måte som lønn. For eksempel var trygdeavgiften lik som for pensjoner med 5,1 prosent, beskattet som lønn er den 8,2 prosent. Dette er en av årsakene til at uføretrygden kunne få en høyere skatt enn det den tidligere hadde.

Dette har det blitt kompensert for ved omregningen fra den gamle uførepensjonen til ny uføretrygd. Det er spesielt de som hadde renteutgifter som kan ha kommet dårligere ut. For disse er laget overgangsregler, slik at tapet ikke skal være større enn 4.000 kroner.

Dette er kravene for å få uføretrygd

  • Alder mellom 18 og 67 år.
  • Medlemskap i folketrygden i de siste tre årene før du ble ufør.
  • Hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt må være sykdom og/eller skade
  • Det må ha vært gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak
  • Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent
  • Mottar du arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent.
  • Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.

Hvor mye får du i uføretrygd

Alle som har blitt uføre etter 1.1.2015 får beregnet uføretrygden etter de nye reglene.

Nå er inntektsgrunnlaget pensjonsgivende inntekt de fem siste årene. Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittet av de tre beste årene. De tidligere års grunnlag blir oppjustert til dagens lønnsverdi, slik at de sammenlignes på korrekt måte. Den maksimale pensjonsgivende som kan telle med er på 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp(G), som i 2016 er på 550.440 kroner (ny G kommer fra 1.mai 2017).

Den høyeste uføretrygden er da 66 prosent av dette, som er 363.290 kroner.

Pensjonen blir justert etter uføregraden. Er uføregraden på 60 prosent, vil uføretrygden da være på 60 prosent av full uføretrygd.

For å få full uføretrygd må du ikke ha mindre enn 40 års trygdetid.

For å sjekke nivået på uførepensjonen kan du bruke Uførepensjonskalkulatoren.

Eksempler på hva du får, hvis du er enslig:

Her er det lagt inn forskjellige lønnsgrunnlag. Uføretrygden vil være 66 prosent av grunnlaget mellom inntektene 347.861 kroner, og 550.440 kroner.

Inntektsgrunnlag Uførepensjon
347 861 229 588
350 000 231 000
400 000 264 000
500 000 330 000
550 440 363 290
600 000 363 290

Det er bare minstebeløpet som endrer hvis du er gift eller samboer.

Minsteytelse

Alle uføretrygdede er sikret en minste uføretrygd, uavhengig av inntekten. Størrelsen er noe avhengig av om du er enslig eller gift/samboer.

Bor du sammen med ektefelle/samboer er minste uføretrygd 211.073 kroner (2,28 G).

Hvis du er enslig er minste uføretrygd (229.588 kroner (2,48 G).

Du har mulighet til å komme tilbake til arbeid i en periode uten å miste retten til uførepensjonen.

Unge og hjemmearbeidende uføre

Man defineres som ung ufør, dersom man er blitt minst 50 prosent ufør før man fyller 26 år. Minsteytelsen vil da være høyere enn for andre. Også her er utbetalingen avhengig av om du er enslig, eller bor sammen med ektefelle/samboer.

Bor du sammen med ektefelle/samboer er minste uføretrygd 246.252 kroner (2,66 G).

Hvis du er enslig er minste uføretrygd på 269.396 kroner (2,91 G).

Du kan i særskilte tilfeller få innvilget uførepensjon etter denne regelen. Dette gjelder hvis hadde en alvorlig og dokumenterbar sykdom før du fylte 26 år, men fortsatt er mer enn 50 prosent yrkesaktiv.

En hjemmearbeidende ektefelle har rett til uførepensjon når evnen til å utføre arbeid i hjemmet er varig nedsatt med minst 50 prosent.

Kombinere med arbeid

Uføretrygden vil nedjusteres når arbeidsinntekten går over et visst nivå. For de som er blitt uføre etter 1.1.2015 er denne inntektsgrensen 0,4G (37.030 kroner).

Uføregraden vil ikke påvirkes av hvor høy inntekt du har ved siden av.

Du melder inn hvor høy inntekt du forventer å få. Dette har både betydning for skattetrekket, og størrelsen på uføretrygden. Hver høst året etter inntektsåret gjøres det en beregning om du har fått en korrekt uføretrygd ut fra arbeidsinntekten ved siden av. 

I eksemplet under har vi forutsatt en uføretrygd på 250.000 kroner, som man må ha et inntektsgrunnlag på 378.788 kroner for å få..

Oversikten viser hvordan lønnsinntekten påvirker størrelsen på utbetalingen av uføretrygden. Har du for eksempel 100.000 kroner i inntekt ved siden av, reduseres uføretrygden til 208.219 kroner.

Lønnsinntekt Uføretrygd Sum lønnsinntekt og uføretrygd
0 250 000 250 000
20 000 250 000 270 000
36 696 250 000 286 696
50 000 241 219 291 219
75 000 224 719 299 719
100 000 208 219 308 219
150 000 175 219 325 219
200 000 142 219 342 219
300 000 76 219 376 219
303 030 74 219 377 250
305 000 0 305 000

Hvis du tjener mer enn 80 prosent av det du gjorde før du fikk uføretrygd, bortfaller uføretrygden. I dette eksemplet skjer dette ved en inntekt på 303.030 kroner.

Effektiv marginalskatt:

Når du er over grensen for reduksjonen, vil en vanlig reduksjon være 66 prosent av det overskytende. I tillegg vil en normal skattesats være på 34,9 prosent.

Slik blir da tallene:

Beløp
Over inntektsgrensen 50 000
Reduksjon 33 000
Netto etter reduksjon 17 000
Skatt 34,61 prosent 5 884
Netto igjen 11 116
Effektiv marginalskatt 77,8%

Tjener du 50.000 kroner over inntektsgrensen, beholder du 11.116 kroner. Det gir en effektiv marginalskatt på 77,8 prosent.

Beregning av uføretrygden

For å se på nivået på uføretrygden kan du bruke uføretygdkalkulatoren. Den tar også hensyn til hvordan arbeidsinntekter kan redusere uføretrygden.

Hvis du vil ha en konkret beregning ut fra dine forhold må du logge deg inn på ditt NAV. Der ligger alle tall og personopplysningene inne, slik at beregningen skal bli helt eksakt. Her kan du også få beregnet om du har krav på barnetillegg og gjenlevendetillegg.

Barnetillegg

Personer med forsørgeransvar kan ha rett til barnetillegg. Du kan få barnetillegg hvis du har barn under 18 år som ikke forsørger seg selv. Størrelsen på barnetillegget er 40 prosent av grunnbeløpet (37.030 kroner) for hvert barn.

Hvis uføretrygd og barnetillegg overstiger 95 prosent av det som var inntekten din før du fikk uføretrygd, blir barnetillegget redusert. Hvis du fikk innvilget barnetillegg før 1. januar 2016, er det overgangsregler som gjelder for deg. Innen 2020 skal også denne gruppen ikke ha høyere inntekt enn 95 prosent. Som inntekt teller pensjonsgivende inntekt, ytelser fra folketrygden, pensjonsytelser fra andre enn NAV.

Når inntekten overstiger grensen, reduseres barnetillegget med 50 prosent av den overskytende inntekten.

Hvis barnet bor sammen med begge foreldrene, regnes begges inntekt med. Hvis barnet har en inntekt på mer enn 1 G (92.576 kroner) faller retten til barnetillegg bort.

Inntektsgrensen når barnet bor sammen med begge foreldrene er 4,6 ganger grunnbeløpet, tillagt 40 prosent av G for hvert barn. Inntektsgrensen når barnet bor sammen med én av foreldrene er 3,1 ganger grunnbeløpet, tillagt 40 prosent av G for hvert barn.

Dette gir følgende inntektsgrenser før reduksjonen setter inn:

Antall barn Bor med begge Bor med én
1 barn 462 880 324 016
2 barn 499 910 361 046
3 barn 536 941 398 077
4 barn 573 971 435 107

Hvis en enslig forelder har ett barn er inntektsgrensen 324.016 kroner. Ved en inntekt på 350.000 kroner er denne 25.984 kroner over inntektsgrensen. Barnetillegget blir da redusert med 50 prosent av dette, som blir 12.992 kroner. Barnetillegget på 37.030 kroner blir dermed redusert til 24.038 kroner.

Gjenlevendetillegg

Du kan få et tillegg hvis ektefellen dør. Både din og ektefellens inntekt har betydning for størrelsen.

Det blir justert for trygdetid og uføregrad.

Det bortfaller hvis du gifter deg på nytt.

Ektefelletillegg

Ektefelletillegget falt bort fra 1.1.2015. Hvis du mottar ektefelletillegg per 1. januar 2015, vil du beholde tillegget ut perioden du har fått det innvilget for. Maksimalt 10 år etter 1. januar 2015. 

Slik søker du

Det må først avklares med NAV om du har mulighet for å være i arbeid før du søker om uføretrygd. Du kan søke elektronisk. Hvis du har barn under 18 år, eller har bodd i utlandet må søknaden sendes i poste. Bruk dette skjemaet.

Dersom noe skulle endre seg i familie-/jobbsituasjon, må du ta kontakt med Nav så raskt som mulig. Du kan melde fra om inntektsendringer her.

Skattemessig overgangsordning

Noen kommer dårligere ut av reformen. For disse er det laget en overgangsordning, med et eget skattefradrag. Dette er et direkte fradrag i skatten, ikke en fradragspost (som gir en effekt på 24 prosent).

Overgangsreglene gjelder for:

  • skattytere som har mottatt uførepensjon fra folketrygden i 2014 og ny uføretrygd fra folketrygden i 2015, fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, og
  • skattytere som har mottatt uførepensjon fra Statens pensjonskasse i 2014 og 2015 fordi arbeidsevnen er satt ned med minst 2/3, men uten å fylle vilkårene for uføreytelse fra folketrygden.

Vilkårene for skattefradraget:

  1. du må ha fått skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 første ledd bokstav a for inntektsåret 2014, og ville fått skattebegrensning for inntektsåret 2015 etter § 4 annet ledd bokstav b
  2. du har høyere kapitalutgifter enn kapitalinntekter i både 2014 og 2015. Er skattyter gift, tas det utgangspunkt i ektefellenes samlede kapitalutgifter og kapitalinntekter. Ektefellene må til sammen ha minst én krone mer i kapitalutgifter enn kapitalinntekter.

 Det gjøres en særskilt beregning for se forskjellen beregning etter den gamle skattemetoden og den nye.

For inntektsåret 2015 settes skattefradraget til nedgang i inntekt etter skatt, fratrukket 4.000 kroner. Maksimalt skattefradrag er 100 000 kroner. For inntektsårene 2016 og 2017 gis fradrag med henholdsvis 67 prosent og 33 prosent av det fradraget som er gitt for inntektsåret 2015.

Hvis resultatet er at du kommer 20.000 dårligere ut, vil dette gir et særskilt skattefradrag på 16.000 kroner (20.000 kroner fratrukket 4.000 kroner).

 

Les også:

Alderspensjon

Uføreforsikringer

Kalkulatorer:

Uføretrygdkalkulator
Kalkulatoren beregner hva du får i uføretrygd (tidligere uførepensjon). Den beregner også hvilken reduksjon du kan få i uføretrygden når du har lønnsinntekt ved siden av.

Forsikringsbehovskalkulator
Kalkulatoren hjelper deg til å beregne riktig forsikringsbehov. Det viktigste målet er å opprettholde en viss levestandard ved et dødsfall eller uførhetstilfelle.

Les mer på andre nettsteder:

Uføretrygd - Nav.no

Søknad om uføretrygd elektronisk

Skjema: Krav om uføretrygd

Skjema: Søknad om forsørgingstillegg - Nav.no

Lover:

Folketrygdloven kap. 12