Denne oversikten viser alt innhold om sparing som ligger på smartepenger.no.

På temasidene blir alle artikler, kalkulatorer, lenker og andre ressurser oppdatert jevnlig. Dette gjør at du alltid kan stole på at innholdet er aktuelt. Integrert i artikler og andre ressurser viser vi deg også hvilke andre nettsteder som har nyttig informasjon om dette temaet.

Oversikten med lenker til alt innhold finner du lenger ned på siden.

Sparefaktorer: Hvor mye du kan og bør spare vil variere etter flere faktorer. Hvor høy risiko du bør og er villig til å ta, er avgjørende for hvordan du skal plassere pengene dine. Tidshorisonten på plasseringen bestemmer hvor høy risiko du bør ta. Risikoen synker når du sprer investeringene dine. Så jo høyere risiko det er på enkeltplasseringene, jo viktigere er det å spre dem. Det er alltid avkastning etter skatt som er det avgjørende for hvordan pengene skal plasseres.

Risiko og meravkastning: Vil du ha høyest mulig avkastning, må du ta høyere risiko, for eksempel ved å investere i aksjer. Er du veldig lite risikovillig, er det tryggest å sette pengene på en høyrentekonto i banken. Skal du ha meravkastning, må du også ta risiko. Og her finner du en oversikt som viser ulike sparealternativers antatte risikonivå.

Bygge portefølje: En portefølje bygges opp av en rekke investeringsalternativer. Din holdning til  risiko og tidshorisonten på plasseringene er de to viktigste kriteriene ved oppbyggingen av din egen portefølje. Her får du noen eksempler på hvordan du kan sette sammen din egen portefølje.

Bank: Bankinnskudd utover vanlig lønnskonto kan deles inn i fire hovedtyper: høyrentekonto, særvilkårsinnskudd, fastrenteinnskudd og BSU (særskilte skattefordeler). Skattemessig er det enkelt. Alle renteinntekter beskattes med 25 prosent. Hele innskuddet teller med i formuesskatten. Bankinnskudd i norske banker har en statlig garanti via bankenes sikringsfond på to millioner kroner.

Fond: Et fond kan sammenlignes med et andelslag, der en gruppe går sammen om å investere penger i for eksempel aksjer eller obligasjoner. Den daglige forvaltningen tar profesjonelle fondsforvaltere seg av, noe som er en av fordelene med fond. Fondenes kostnadselementer er et årlig forvaltningshonorar, samt kjøps- og salgsprovisjon. Vi kan si at det er to sett skatteregler for fond - ett for aksje- og kombinasjonsfond, og ett for obligasjons- og pengemarkedsfond.

Pengemarkedsfond: Pengemarkedsfond plasserer midlene i verdipapirer som har kort gjenværende løpetid og som rentejusteres innen ett år. Når du skal velge pengemarkedsfond, må du blant annet tenke på forvaltningskostnad og størrelse på innskudd. Verdipapirforeningen har utarbeidet en bransjestandard med krav til pengemarkedsfondene.

Obligasjonsfond: Obligasjonsfond investerer i rentepapirer med gjenværende løpetid på over ett år. Når du skal velge obligasjonsfond, må du blant annet tenke på hvor lang løpetid du ønsker, kostnader og størrelse på første gangs innskudd. Verdipapirforeningen har utarbeidet en bransjestandard med krav til obligasjonsfond.

Kombinasjonsfond: Et kombinasjonsfond er et fond som investerer i flere typer verdipapirer - kombinasjonsfondet kan ha både kortsiktige rentebærende verdipapirer, obligasjoner og aksjer. Verdipapirforeningen har utarbeidet en bransjestandard med krav til kombinasjonsfond.

Aksjefond: Aksjefond er definert som et verdipapirfond som normalt skal investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i egenkapitalinstrumenter. Aksjefond passer derfor spesielt godt for deg som har en langsiktig tidshorisont, og som i tillegg tåler å se at verdien på fondet går opp og ned. Verdipapirforeningen har utarbeidet en bransjestandard med krav til aksjefond.

Obligasjoner: En obligasjon er et bevis på at du har lånt ut penger, for eksempel til Staten, en kommune, eller en bedrift. En obligasjon er et rentebærende verdipapir med gjenværende løpetid på over ett år, mens sertifikater har en gjenværende løpetid på under ett år. For kortsiktige statspapirer heter det ikke sertifikater, men statskasseveksler. Det finnes flere typer obligasjoner med ulike egenskaper og risiko.

Fondskonto: Plassering med investeringsvalg (Fondskonto) er et spare- og plasseringsprodukt der du selv bestemmer hvordan du skal plassere pengene ut fra en investeringsmeny. En av fordelene med Fondskonto er at du kan utsette skatten ved å sette penger inn på en fondskonto.

Andre plasseringsmuligheter: Gjeldsnedbetaling er den sikreste formen for sparing. For at nedbetaling av lån skal telle som sparing, må nedbetalingen være større enn verdifallet på objektet det finansierer. Børshandlede fond/ETF er verdipapirer som er konstruert for eksakt å følge en indeks (bl. a. aksjeindekser og råvareindekser). Hedgefond er ingen ensartet plasseringsform, og kan investere i flere forskjellige markeder som har liten samvariasjon med hverandre. Forsikringsspareprodukter er spareprodukter, og ikke forsikringsprodukter. Forsikringsselskapenes tilbud kan deles inn i tre hovedtyper: livrente, pensjonsforsikring (IPS) og livsforsikring med sparing (fondskonto/kapitalforsikring). Innenfor IPS-ordningen (Innskuddsbasert Pensjons Sparing) kan det settes av inntil 15.000 kroner per år. Innskuddet er fradragsberettiget. Du kan lese mer om lønnsomheten av sparing i IPS her.

Boligutleie som investering: Boligutleie er den mest arbeidskrevende formen for pengeplassering - det følger med en del administrativt arbeid, og det kan også bli en del «vaktmesterjobbing». Ved utleie av bolig som du selv ikke bor i, skal leieinntektene inntektsføres. I denne artikkelen kan du få et inntrykk av hvor mye du kan forvente i utleieinntekter, og her kan du finne ut hvordan du beregner lønnsomheten av utleie.

Hvor mye må du spare: Det er mange måter å regne ut hva et sparebeløp vokser til. Man kan ta hensyn til skatt eller ikke, og man kan ta hensyn til inflasjonen eller ikke. På Smarte Penger finner du en rekke kalkulatorer og tabeller som viser effekten av sparing eller hva du må spare.

Førtidspensjon: Hvis du planlegger å gå av før offisiell pensjonsalder, trenger du en førtidspensjon. Sparing til førtidspensjon er egentlig bare ordinær sparing, der tidshorisonten er kortere enn den er til pensjonsalderen.

Innholdet på temaet sparing

Du finner også en rekke «spareord» som hører til under sparing i Smarte Pengers Økonomileksikon.

Hvis du vil søke etter stikkord, kan du gå inn på innholdsoversikten. Denne gir en oversikt over alt innhold i stikkordsform.

Her kan du se en kort beskrivelse av alle sparekalkulatorene og markedsoversiktene.

Innholdet på dette temaet er delt inn i faktainnhold (oppdaterte artikler), sparekalkulatorer, markedsoversikter, og aktuelle lover.

Faktainnhold
Alderspensjon
Alderspensjon
Alderspensjon født etter 1962
Alderspensjon født fra 1954 til 1962
Alderspensjon født før 1954
Dette får du i pensjon i «gammel» ordning
Fleksibelt uttak av pensjon
Pensjonsbeholdningen
Minste pensjonsnivå
Garantipensjon
Forholdstall
Delingstall
Forsørgingstillegg i alderspensjon
Omsorgsopptjening
Skattens betydning for pensjoner
Grunnbeløpet
AFP
AFP i privat sektor
AFP i offentlig sektor
Uten jobb
Arbeidsavklaringspenger
Arbeidsledighetsmålinger
Dagpenger
- Slik søker du om dagpenger
Oppsigelse
Permittering
Stønader ved tiltak
Ventelønn
Barn
Barnetrygd
Kontantstøtte
Engangsstønad
Omsorgspenger
Pleiepenger
Foreldrepenger
Fleksibelt uttak av foreldrepenger
Svangerskapspenger
Bostøtte
Bostøtte
Bostøtte - boutgifter
Bostøtte - inntektsgrenser
Sykdom og funksjonshemming
Uføretrygd
Sykepenger
Grunnstønad
Hjelpestønad
Trygdeytelser til aleneforeldre
Trygdeytelser til aleneforeldre
Overgangsstønad
Barnetilsyn
Tilleggsstønad
Stønad til skolepenger
Trygdeytelser ved dødsfall
Trygdeytelser ved dødsfall
Gjenlevendepensjon
Barnepensjon
Gravferdsstønad
Trygdekalkulatorer
Alderspensjon gammel ordning
Dagpengekalkulator
Dagpengetapkalkulator
Foreldrepengerkalkulator
Pensjonskalkulator for årsklassene 1948-1953
Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Pensjonspoengkalkulator
Uføretrygdkalkulator
Aktuelle lover
AFP for medlemmer av statens pensjonskasse
AFP-tilskottsloven 
Barnetrygdloven
Folketrygdloven
Gravferdsloven
Kontanstøtteloven
Pasientskadeloven
Trygderettsloven
Yrkesskadetrygdloven