Etter at pensjonsreformen trådte i kraft fra 2011 er det hvilken aldersgruppe du tilhører som bestemmer pensjonsberegningen din.

Pensjonene blir nå regnet på forskjellig måte avhengig av hvilken aldersgruppe du tilhører. Det er tre forskjellige aldersgrupper med ulike beregningsmodeller:

  • Den gamle ordningen gjelder for personer født før 1954, men med levealdersjustering
  • En kombinasjonsmodell for personer født i 1954 til 1962. Personer født i 1954 vil få 90 prosent av pensjonen beregnet etter gammel ordning, og 10 prosent etter nye ordning. For personer født i 1963 er det motsatt.
  • For personer født i 1963 og senere får hele pensjonen beregnet etter de nye reglene.

Her skal vi se nærmere på den nye pensjonsberegningen er etter pensjonsreformen. Her kan du lese mer om den «gamle» pensjonsberegningen. Dette er beregningen som gjelder for personer født før 1954.

Den nye opptjeningen gjelder for personer født i 1954 og senere. I årsklassene fra 1954 til 1962 er det en kombinasjon av nye opptjeningsregler og gamle. For de som er født i 1963 og senere vil all opptjening skje etter de nye reglene.

Opptjening av pensjonsrettigheter

I det nye systemet vil all inntekt gjennom hele livet telle med, kalt Alleårsregelen. Alle lønnsinntekter du har mellom 13 og 75 år teller med, også inntekten du hadde som sommerjobb. Inntekt etter at du tar ut pensjon teller også med, slik at denne vil høyne pensjonen din.

Inntekten gir en pensjonsopptjening på 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt,

Dette legges inn en pensjonsbeholdning. Denne pensjonsbeholdningen vil bli justert med lønnsveksten hvert år. Tjener du 400.000 kroner får du 72.400 kroner inn på pensjonsbeholdningen din.

Du vil også tjene opp pensjonsrettigheter hvis du jobber mens du tar ut pensjon. Du får opptjening helt til du fyller 75 år.

Ulønnet omsorg/dagpenger/verneplikt

Omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede og eldre gir godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4 1/2 G (416.592 kroner). Dersom man hadde høyere inntekt enn dette før man gikk ut i omsorgspermisjon, vil størrelsen på inntekten bestemme pensjonsopptjeningen. Dette gjelder opptil et tak på 6 G (555.456 kroner).

Vernepliktige gis pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G (231.440 kroner).

Arbeidsledige får en pensjonsopptjening tilsvarende dagpengegrunnlaget. Dette sikrer at personer som ikke har arbeidsinntekt i perioder av livet får en pensjonsopptjening.

Levealderjustering

Pensjonsbeholdningen blir fordelt på det forventede antall leveår som ditt årskull har. Dette gjøres ved hjelp av delingstall. Når levealderen øker vil den forventede levealderen øke, og du vil få mindre pensjon. Dette fordi pensjonsbeholdningen da må fordeles over flere år.

Det forventes at levealderen vil øke jevnt og trutt. Utslagene på pensjonen vil etter hvert bli store ut fra den forventede økningen i levealder. Det er heller ikke utenkelig at levealderen øker mye mer enn det vi regner med i dag. Dette kan gjøre at pensjonen din blir mye lavere enn det du tror.

Fleksibel pensjoneringsalder fra 62 år

Fra 2011 har det vært mulig å ta ut pensjon fra fylte 62 år. Tar du ut pensjon på dette tidspunktet fordeles pensjonsbeholdningen over flere år enn om du går av ved 67 år.

Du kan vente helt til du fyller 75 år med å ta ut pensjonen. Da vil du selvfølgelig få mye mer i pensjon hvert år, enn om du gikk av som 62-åring.

For å kunne ta ut pensjon fra 62 år er det et krav om at du har tjent opp en pensjon som er minst like stor som minste pensjonsnivå.

Les mer om fleksibelt uttak.

Uttaksgrad

Du trenger ikke å ta ut full pensjon. Du kan velge mellom 20 %, 40 %, 60 %, 80 % og 100 % uttak. Du kan fritt endre uttaksgraden frem og tilbake. Har du for eksempel valgt å ta ut 100 prosent, kan du gå ned til en annen prosent når som helst.

Ikke full lønnsjustering ved utbetaling

Pensjonsbeholdningen vil hvert år bli oppjustert med lønnsveksten. Har du en pensjonsbeholdning på 1 million kroner, vil den bli økt med 40.000 kroner hvis den gjennomsnittlige lønnsøkningen er på 4 prosent.

Når pensjonen blir utbetalt vil pensjonen få en lavere oppjustering. Pensjonen skal oppjusteres med lønnsøkningen, grovt sagt fratrukket 0,75 prosentpoeng.

Hvis lønnsøkningen er på 4 prosent, vil økningen i pensjonen helt eksakt bli på 3,22 prosent, ikke 3,25 prosent.

 

Les mer om pensjoner:

Alderspensjon født før 1954

Alderspensjon født fra 1954 til 1962

Alderspensjon født etter 1962

Minste pensjonsnivå

Garantipensjon

Forsørgingstillegg i alderspensjon

Omsorgsopptjening

Pensjonsbeholdningen

Delingstall

Forholdstall

Kalkulatorer:

Pensjonskalkulator for årsklassene 1948-1953
Kalkulatoren beregner pensjonen for aldersgruppen 1948 til 1953. Denne gruppen får pensjonen bestemt av det «gamle» pensjonssystemet, men med en viss levealdersjustering.

Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Livsinntektskalkulator
Kalkulator som hjelper deg med å finne den totale livsinntekten og gjennomsnittlig inntekt.

Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.

Andre nettsteder:

NAV: Alderspensjon

Lovdata: Folketrygdloven - Ny alderspensjon

Lovdata: Folketrygdloven - Alderspensjon