Slik blir pensjonen beregnet for dem som er født før 1954.

For personer født før 1954 blir pensjonen regnet etter de «gamle» pensjonsreglene. Men pensjonene blir levealdersjustert. Dette skjer via såkalte forholdstall som justerer ned pensjonen.

Alderspensjonen består av flere elementer. Dette er grunnpensjon som normalt er lik grunnbeløpet på 92.576 kroner. Har du ektefelle/samboer/partner blir grunnpensjonen 85 prosent av dette (opp til 90 prosent fra 1.9.2016) hvis begge har pensjon fra folketrygden eller AFP, eventuelt har en inntekt som overstiger 2 G (185.152 kroner). Til sammen får ektefeller dermed 1,7 ganger grunnbeløpet i grunnpensjon.

Tilleggspensjon gis til alle som har opptjent pensjonspoeng i minst tre år etter 1966. Den beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. For å få full tilleggspensjon er det et krav at du har opptjent pensjonspoeng i minst 40 år. For dem som er født før 1937, og som ikke har mulighet til å tjene opp 40 år i folketrygden, finnes det bestemmelser om overkompensasjon.

Særtillegg gis til dem som ikke har opptjent tilleggspensjon, eller der tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget.

Fullt særtillegg på 100 prosent av G gis til enslige, eller de som er gift med en som ikke er pensjonist. Hvis pensjonisten forsørger ektefelle på over 60 år blir særtillegget til sammen 200 prosent. Fullt særtillegg der begge er pensjonister er 100 prosent av G for hver av dem, men hvis den ene av dem har en høyere tilleggspensjon, blir særtillegget 74,0 prosent.

Siden alle får grunnpensjon og minst et særtillegg har vi fått uttrykket minste pensjonsnivå (minstepensjon). Les mer om minste pensjonsnivå.

Slik beregnes pensjonen

For å få rett til full tilleggspensjon må du ha tjent opp pensjonspoeng i minst 40 år. Ved færre opptjeningsår blir pensjonen redusert forholdsmessig. Har du 30 opptjeningsår får du bare 3/4-dels tilleggspensjon.

Grunnlaget for å beregne pensjonen er de 20 beste pensjonspoengene. Pensjonspoengtallet ditt finner du hvert år på skatteavregningen. Du kan logge deg inn på Din Pensjon for å sjekke pensjonspoengene dine.

For å regne ut pensjonspoengene brukes gjennomsnittet av årets grunnbeløp, som fra 1.mai 2015 er 89.058 kroner. Les mer om grunnbeløpet her.

Utregningen

For å regne ut størrelsen på tilleggspensjonen beregnes det  et pensjonspoeng for hvert år.

Et pensjonspoeng regnes ut ved å ta pensjonsgivende inntekt og trekke fra årets gjennomsnittlige G, og deretter dele denne summen på gjennomsnittlig G. Hvis pensjonsgivende inntekt er 500.000 kroner, blir årets pensjonspoeng regnet ut slik:

(500.000 - 91.740) / 91.740 = 4,45

Inntekt utover 1.100.880 kroner (gjennomsnittet av G ganget med 12) teller ikke med i beregningen av pensjonspoeng. På inntekt mellom 550.440 kroner (6G) og 1.100.880 kroner teller bare tredjeparten. En inntekt på 1,2 millioner kroner vil i formelen få med seg de første 550.440 kronene fullt ut, deretter 1/3-del av de neste 550.440 (som blir 183.480 kroner), og ingenting av de siste 99.120.

Utregningen blir dermed slik:

(550.440 + 183.480 + 0 - 91.740) / 91.740 = 7,00

Før 1992 var det høyeste poengtallet du kunne få 8,33 poeng. I dag er det 7,00 poeng. Hvis du har høyere tall enn 7,00 fra tidligere av, får du beholde disse.

Du kan regne ut pensjonspoeng ved å bruke pensjonspoengkalkulatoren.

Dette blir den fulle pensjonen

Når du så har funnet de 20 beste pensjonspoengene og regnet ut gjennomsnittet av dette, kan du regne ut forventet pensjon. Full tilleggspensjon utgjør 42 prosent av grunnbeløpet, ganget med sluttpoengtallet. Men andelen av poengene som er opptjent før 1992 skal ganges opp med 45 prosent.

Hvis ditt gjennomsnittlige poengtall er 5,00, og opptjeningen begynte i 1972 (da får du 20 år med 45 %-opptjening) blir utregningen slik:

Høy prosent 104 148
+ Lav prosent 97 205
= Tilleggspensjon 201 353
+ Grunnpensjon 92 576
= Total pensjon 293 929
Forholdstallet 1,048
= Justert for levealder 280 466

Vi ser altså at tilleggspensjonen fremkommer ved å gange G med sluttpoengtallet, og så med en pensjonsprosent. Siden pensjonsprosenten ble endret fra 1.1.92, må vi beregne de to andelene hver for seg. I tillegg må du alltid legge til grunnbeløpet på 92.576 kroner.

Etter å ha beregnet pensjonen justeres den med endring i levealder. Dette gjøres via forholdstallet. Siden levealderen har økt, reduseres pensjonen. Total pensjon blir i dette eksemplet blir nedjustert fra 293.929 kroner til 280.466 kroner.

Pensjonsnivået ved ulike inntekter

Her kan du se pensjonsnivået for en rekke forskjellige lønnsnivåer. Personer som er født senere enn 1963 vil ikke få noen deler av pensjonen beregnet etter disse reglene. I aldersgruppen 1954 til 1963 vil denne pensjonsberegningen telle fra 10 til 90 prosent.

Du kan regne ut hva forskjellige inntekter gi av pensjon med denne pensjonskalkulatoren.

I tabellen har vi regnet ut hva pensjonsnivået er for årskullet i 1952. Forholdstallet for dette årskullet er fastsatt til 1,048. Inntekten som er oppgitt gjelder for de 20 beste inntektsårene. Det forutsettes en trygdetid på minst 40 år. Det er også forutsatt at 10 år med høy pensjonsprosent.

Pensjoneringstidspunktet er 67 år.

Alder 63
År med 45 % 10
År med 42 % 30
Justering for
Inntekt Pensjon forholdstall
250 000 176 000 176 000
275 000 176 000 176 000
300 000 182 461 176 000
325 000 193 000 185 000
350 000 204 000 196 000
375 000 215 000 206 000
400 000 226 000 217 000
425 000 236 000 226 000
450 000 247 000 237 000
475 000 258 000 248 000
500 000 283 000 272 000
550 000 290 000 278 000
600 000 298 000 286 000
650 000 305 000 293 000
700 000 312 000 299 000
800 000 326 000 313 000
1 100 520 370 000 355 000

Pensjonen blir lavere for yngre årskull fordi forholdstallet vil gå opp (økt levealder), og de har i gjennomsnitt færre år med høy pensjonsprosent.

 

Les mer om pensjoner:

Les mer om alderspensjon

Alderspensjon født fra 1954 til 1962

Alderspensjon født etter 1962

Minste pensjonsnivå

Garantipensjon

Forsørgingstillegg i alderspensjon

Omsorgsopptjening

Pensjonsbeholdningen

Delingstall

Forholdstall

Kalkulatorer:

Pensjonskalkulator for årsklassene 1948-1953
Kalkulatoren beregner pensjonen for aldersgruppen 1948 til 1953. Denne gruppen får pensjonen bestemt av det «gamle» pensjonssystemet, men med en viss levealdersjustering.

Pensjonskalkulator for årsklassene 1954-1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Pensjonskalkulator for årsklasser fra og med 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. For denne gruppen blir hele pensjonen bestemt av den totale livsinntekten. Du kan også se hvilken innvirkning økt levealder vil ha for pensjonsnivået.

Livsinntektskalkulator
Kalkulator som hjelper deg med å finne den totale livsinntekten og gjennomsnittlig inntekt.

Pensjonspoengkalkulator
Kalkulatoren beregner pensjonspoeng på ulike inntekter.

Andre nettsteder:

NAV: Alderspensjon

Lovdata: Folketrygdloven - Ny alderspensjon

Lovdata: Folketrygdloven - Alderspensjon