Ønsker du en annen deling enn det som er omtalt i loven, må du opprette ektepakt.

En ektepakt er en juridisk bindende avtale mellom ektefeller. Ved inngåelse av giftemål etableres automatisk «felleseie» i ekteskapet. Felleseie betyr at alt dere eier skal deles likt ved ekteskapets slutt, én halvdel til hver.

Begrepet «felleseie» har ingen praktisk betydning under selve ekteskapet. Ektefellene eier fortsatt sine egne ting. Eieren kan disponere, bruke opp, selge sine eiendeler osv uten innblanding fra ektefellen. Dette gjelder dog ikke for felles bolig og innbo. Salg eller pantsettelse krever samtykke fra ektefellen.

Det du eier, enten som eneeier eller som sameier med ektefellen, kalles ofte for din «rådighetsdel». Ektefellenes to rådighetsdeler blir ekteskapets felleseie, altså «det som skal deles».

En likedeling av verdiene innebærer at den som eier mest må overføre verdier til den andre ved skilsmisse.

Særeie er begrensning i likedelingen

Ektefeller kan begrense likedeling ved å avtale særeie. Særeie betyr at omtalte eiendeler skal holdes utenfor et fremtidig oppgjør. Særeie må opprettes med ektepakt. Men ektepakt er også praktisk av andre grunner.

Ektepakt kan forandres eller suppleres. Hvis begge parter er enige, må man da skrive en ny ektepakt.

Ektepakten må være skriftlig, den kan tinglyses hvis man ønsker at dokumentet skal være offentlig. Dette gir rettsvern overfor kreditorer. Ektepakten må underskrives av to vitner.

Skjevdeling

Ektefellene har rett til å holde til side verdier som de eide da de giftet seg, eller som de senere har mottatt som arv eller gave (fra andre enn ektefellen). Dette kalles skjevdeling og betyr at slike verdier ikke skal deles med ektefellen ved skilsmisse. Et problem med skjevdeling er at reglene er uklare, og byr på alvorlige bevisproblemer.

Ektepakt er praktisk hvis du vil avtale andre ordninger enn det som er omtalt over, for eksempel:

  • Hvis ektefellene ønsker å begrense felleseiet ved å avtale særeie, eller løsninger som ligger mellom særeie og felleseie.
  • Hvis ektefellene ønsker å utvide felleseiet ved å innskrenke retten til skjevdeling.
  • Hvis ektefellene ønsker å ha mulighet til å dele felleseiet når som helst, ikke først når ekteskapet opphører.
  • Hvis ektefellene vil gi hverandre større gaver.

Du kan opprette en ektepakt før du gifter deg, da trer den i kraft ved ekteskapets inngåelse.

Ekteskapsloven gir ektefellene rett til å velge mellom flere varianter av økonomiske ordninger. Valget står mellom ordningene som er nevnt i loven. Andre varianter er ugyldige.

Ektepakter og særeie

Du kan avtale delvis eller fullt særeie. Ektefellene kan bli enige om at alt de eier og senere vil eie, skal bli særeie. Dette kalles fullt særeie.

Særeie kan også begrenses til bestemte eiendeler, eller en del av ektefellenes formue. Eiendelene som skal være særeie, skal nevnes uttrykkelig i ektepakten. Alt som ikke er nevnt, blir felleseie.

Ektefeller kan også avtale delvis særeie for en del av formuen. Eksempelvis kan man avtale at halvparten av formuen tilhører henne, mens resten er felleseie.

Tidsbegrenset særeie

Det kan avtales tidsbegrenset særeie. For eksempel at det gjelder for et visst antall år. Hvis ekteskapet består etter disse årene, trår de vanlige reglene i kraft ved et eventuelt oppgjør. Særeie kan også betinges av enkelte hendelser. For eksempel kan man avtale at særeie opphører hvis man får barn.

Særeie i livet - felleseie ved død

Man kan også avtale et såkalt særeie i livet - felleseie ved død. Det betyr at det er særeie ved en skilsmisse, men at midlene blir fordelt til lengstlevende som om man hadde felleseie når den ene dør. Det kan også avtales at den som lever lengst skal ha rett til å sitte i uskiftet med særeiet eller med deler av særeiet. De omtalte avtalene kan begrenses til bare å gjelde hvis en bestemt av ektefellene skulle dø først.

Begrens skjevdelingsreglene

Ektepakter kan brukes til å begrense skjevdelingsreglene. Dette kan gjøres slik:

  • Man kan avtale at ingen skal kreve skjevdeling. Ingen verdier blir holdt utenfor felleseiet ved oppgjør.
  • Man kan avtale at skjevdeling ikke skal gjelde for den ene ektefellens formue, eller deler av den enes eller begges formue.
  • Avtaler om at skjevdeling ikke skal gjelde, kan gjøres tidsbegrenset og betinget slik vi omtalte over om betinget eller tidsbegrenset særeie.
  • Avtale om at formue ikke skal skjevdeles, kan også begrenses slik at den bare gjelder ved oppgjør etter en av ektefellenes død eller etter at en bestem av dem dør. Dette heter avtale om skjevdeling i livet - likedeling ved død.

Gaver

Ved gaver må ektepakt opprettes hvis gaven er av betydelig verdi. Dette må avtales i ektepakts form for at givers eventuelle kreditorer skal få vite om dem. Her gjelder det likevel et unntak for gaver som består i livsforsikring, pensjon eller lignende. Det er intet krav til ektepakt for slike gaver.

Formkrav

Ektepakten er en juridisk avtale som er bindende mellom ektefellene og deres arvinger når den er underskrevet i henhold til formkravene. Avtalen må underskrives av to vtner. De må være til sted sammen med ektefellene når de skriver under. Vitnene må være myndige og godtatt av begge ektefeller.

Tinglysing

Ektepakten må tingslyses i Ektepaktregisteret for å få rettsvern mot ektefellenes kreditorer. Dette koster 1516 kroner.

Ved tinglysning må det brukes en godkjent blankett. Her finner du blankettene.

Hvis det blir overdratt fast eiendom, må dette også tinglyses hos Statens Kartverk for å få rettsver.

 

Les mer om samliv:

Skilsmisse

Barnebidrag

Forskjeller mellom ekteskap og samboerskap

Samboeravtale

Les på andre nettsteder:

Advokaten hjelper deg - Ektepakt

Ektepaktregisteret

Lover:

Ekteskapsloven