Selv om du har vært samboer i mange år, har du ikke samme rettigheter som personer som har giftet seg.

Mange par i dag velger i dag samboerskapet som samlivsform. Det man skal være klar over, når man velger å ikke ta steget inn i ektestanden, er at man ikke har like gode rettigheter - særlig på det økonomiske planet - som de som gifter seg.

Dette gjelder også dersom man har vært samboere (altså hatt samme folkeregistrerte adresse) i mer enn to år, og dermed av offentlige instanser regnes som registrerte samboere.

Les også: Sørg for å skrive samboeravtale

Underholdsplikt og gjeld

Når to personer inngår ekteskap med hverandre, så har de plikt til å forsørge hverandre - såkalt underholdsplikt. Denne plikten har ikke samboere. På den andre siden har partene heller ikke ansvar for gjeld som den andre har tatt opp.

Samboere har heller ikke innsynsrett i hverandres økonomi.

Skatt

Dersom en ektefelle forsørger den andre, kan han eller hun skattes i skatteklasse , og få dobbelt pensjonsfradrag. Dette gjelder ikke for samboere.

Når det kommer til beskatning av formue, er det ikke så dumt å være samboer. Formuene legges nemlig ikke sammen for samboere, og de vil dermed få redusert bunnfradraget.

Dersom samboere vil flytte gjeldsrente mellom seg som de ønsker, må de ha en skriftlig avtale om dette. Det trenger ikke ektefeller.

Eneie/sameie

Utgangspunktet når to personer blir samboere, er at de har eneeie. Altså, dét partene måtte ha med inn i samboerskapet - og det de eventuelt måtte kjøpe seg i løpet av samboerskapet - er deres eneeie.

Samboere kan riktignok også ha sameie, dersom de eier for eksempel en bolig sammen, eller den ene får en eierandel i den andre partens eneeie.

Samboere står mye friere enn gifte når det kommer til å gjøre som de vil med egne eiendeler. En ektefelle kan ikke pantsette felles bolig uten skriftlig samtykke fra den andre parten - et slikt samtykke trenger ikke samboere.

Arv

Forskjellsbehandlingen er kanskje mest påtakelig når det kommer til arverett. Her har det riktignok blitt noe bedre for samboere med barn etter en lovendring i 2009, men ektefeller er fortsatt bedre stilt på dette punktet.

Som hovedregel har nemlig samboere ingen rett til arv, unntatt i to tilfeller:

Dersom dere har - eller venter - felles barn, har den gjenlevende parten rett til arv og å sitte i uskiftet bo. Samboere i denne situasjonen kan arve fire ganger folketrygdens grunnbeløp (328.488 kroner i 2012).

Har man ikke barn, men har vært samboere i mer enn fem år, kan man fastsette retten til å arve dette beløpet (fire ganger 1G) i et testament.

Les også: Kan ikke fordele arv som du selv vil

Det nærmeste vi kommer en samboerlov i Norge, er den såkalte Husstandsfellesskapsloven. Gjennom denne loven, får samboere et visst vern, ved at de på visse vilkår får en rett til å overta felles bolig og innbo. Nærmere bestemt får partene rett til å løse ut den andre ved samlivsbrudd, og en gjenlevende part får rett til å løse ut sin avdøde samboers arvinger. Det er et krav om at man må ha felles barn, og/eller ha hatt samme folkeregistrerte adresse i minst to år.

For å sikre den gjenlevende parten, vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å skrive et testament - det holder for eksempel ikke bare å skrive en samboeravtale.

Det kan være lurt å tegne livsforsikringer, hvor dere gjensidig begunstiger hverandre. Med forsikringsutbetalingen vil parten som blir igjen, for eksempel kunne kjøpe ut samboers barn og dermed ha råd til å beholde boligen.

Gjenlevendepensjon

Når det kommer til trygdeytelser, er det også forskjellsbehandling på samboende og gifte. Dersom den ene parten dør, får den andre parten gjenlevendepensjon bare dersom han eller hun har barn eller har vært gift med den avdøde.