Slik bruker du fyringskalkulatoren.
Fyringskalkulatoren finner du her.
Strøm
Strøm er veldig grei å regne ut. Den oppgis i øre per kwh. Når du skal regne marginalprisen på strøm må du holde faste kostnader utenom. Det kan være et fastledd både på nettleie og strømleveransene. Denne er uavhengig av strømforbruket. De fleste energikilder utnytter ikke hele energipotensialet, men på strøm regner vi med 100 prosent i virkningsgrad.
Nord-Norge har avgiftsfritak på strøm.
Her finner du strømpriser/spotpriser og overføringstariffer:
NVE- Nettleie
Her finner du priser på nettleie på alle netteiere
Parafin og fyringsolje
Vi må altså regne ut hvor stor effekt det er av én liter parafin eller fyringsolje. I én liter parafin eller fyringsolje regnes det med at den inneholder en energimengde på 10 kwh. Pris per kwh skulle da bli 1/10-del av dette. Men ovnene klarer ikke å hente ut hele energimengden. Vi må også ta i betraktning virkningsgraden på ovnene.
På oljefyrte ovner deler vi dem inn slik:
| Alder ovn | Virkningsgrad |
| Etter 1992 | 90% |
| 1985-1992 | 85% |
| 1975-1994 | 80% |
| Før 1975 | 70% |
På parafin deler vi dem inn slik:
| Alder ovn | Virkningsgrad |
| Moderne – fra 1995 | 90% |
| Umoderne – før 1995 | 60% |
Ved
Ved er en mer komplisert affære å finne riktig pris på. Ulike treslag inneholder forskjellige energi. For eksempel er det mye mer energi i bjørk enn i gran.
Nedenfor har vi satt opp de forskjellige brennverdiene det er i hvert enkelt treslag, og hvor stor prosentvis forskjell det er i forhold til det beste treslaget. Bjørk har for eksempel 9 prosent mindre energiinnhold enn bøk, gran har over 30 prosent mindre. I forhold til bjørk skal derfor gran være 24 prosent billigere.
Du vil også ofte møte uttrykket blandingsved. Problemet er da at du ikke helt vet hva du kjøper. Men du kan trygt gå ut fra at blandingsveden ikke består av kun eik og ask. Som et gjennomsnitt er det mer sannsynlig at den befinner seg i området mellom gran og selje.
| Vedtype | KWH per favn | %-forskjell |
| Bøk | 4 219 | 0,0 % |
| Ask | 4 213 | 0,1 % |
| Eik | 4 213 | 0,1 % |
| Lønn | 4 061 | 3,8 % |
| Rogn | 3 983 | 5,6 % |
| Bjørk | 3 830 | 9,2 % |
| Furu | 3 371 | 20,1 % |
| Svartor | 3 371 | 20,1 % |
| Selje | 3 295 | 21,9 % |
| Gran | 2 912 | 31,0 % |
| Osp | 2 912 | 31,0 % |
| Gråor | 2 750 | 34,8 % |
Et annet sammenligningsproblem er at ved selges i forskjellige kvanta. Det er vanskelig uten videre å sammenligne en favn med en 40 liter sekk. Til dette trenger vi omregningsfaktorer. De er ikke helt eksakte fordi ved volumet ikke er helt eksakt på det du kjøper. Slik ser tabellen ut:
| Volum | Prosent |
| Storfavn | 675% |
| Favn | 100% |
| Storsekk – 1500 l | 45% |
| Storsekk – 1000 l | 30% |
| 80 liter | 3,23% |
| 60 liter | 2,56% |
| 40 liter | 1,85% |
Storsekk på 1.500 liter kalles også en hydropall. Storsekk på 1.000 liter kalles også en europall.
Den tredje tingen du må ta hensyn til er virkningsgraden på ovnen. Slik deles den inn:
| Type ovn | Virkningsgrad |
| Ny rentbrennende vedovn | 70% |
| Tradisjonell vedovn | 50% |
| Lukket peis | 70% |
| Lukket gammel peis | 50% |
| Åpen peis | 15% |
Et annet problem med vedfyring er at det ikke er så lett å holde en jevn varme i huset. Hvis du fyrer slik at det stadig blir varmere enn det skal være forbruker du mer ved enn det som er nødvendig. Rent praktisk kan vi si at andre kilder er bedre hvis kwh-prisen er den samme. Men jo bedre ovn du har dess lettere er det også å holde en jevn varme for å få en effektiv utnyttelse av energiinnholdet.
Virkningsgraden er sjeldent så høy som vedovns-produsentene oppgir. «Alt» skal klaffe for å oppnå virkningsgrad i beregningene. Vi har redusert virkningsgrad litt på grunn av dette.
Disse faktorene reduserer virkningsgraden:
Moderne ovn: Over anskaffet i 1995 eller senere har katalysator som omdanner mer av veden energi til varme.
Norsk ved: Bjørkeved fra Baltikum vokser noe hurtigere enn norsk bjørk og inneholder derfor mer luft, dvs mindre energi. Utgjør trolig 10-15 prosent.
Tørr nok: Tester i VG har hvert år vist at enkelte vedutsalg selger ved som er for fuktig, men det er likevel bedre enn tidligere.
Nok ved i posen: Tester i VG har påvist mindre ved i posene enn oppgitt hos mange tilbydere.
Fyrer du kortvarig: I så fall faller ovnens virkningsgrad. Først når du kan fyre med riktig trekk (stenge den ekstra luftinntaket) oppnår du maksimal energiutnyttelse av veden. Under opptenningsperioden (typisk 10 minutter) har ovnen lavere virkningsgrad.
Fyrer du korrekt: Du må fyre med god trekk, men slik at flammene er blålige, først da brenner du gassen i veden, du skal ikke stappe ovnen for full, legge på når den forrige vedkubben er blitt røde glør.