Støy fra naboen reguleres etter nokså diffuse regler. Likevel er det noen oppgrensinger.

Lovverket er ganske uklart når det gjelder nabostøy på hverdager. På søndager er reglene klarerere. Bruker du en bensindrevet gressklipper på søndag bryter du norsk lov, har politiet tidligere uttalt. I alle fall dersom avstanden er kort til naboen. 

Jevnlig må politiet stanse motoriserte gressklippere, vinkleslipere, motorsager, etc på søndager. Da er det lov om helligdagsfred som gjelder.

På hverdager er lovverket mer ullent. For villaområder kan kommunens politivedtekter være mer konkrete og blant annet inneholde klokkeslett for når støyen skal opphøre. For borettslag er ofte vedtektene i borettslaget mer konkrete enn lovverket.

Enebolig og rekkehus

Naboloven, også navngitt som granneloven, gjelder mellom naboer i villastrøk, og altså ikke mellom leiligheter i samme borettslag. Naboloven har en generell bestemmelse om samlivet mellom naboer. Denne er litt som Kardemommeloven: «Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan du gjøre som du vil.»

Reglene står i Naboloven §2 (granneloven), og kan brukes på alt fra støy, lukt, støv og trær. Regelen er skjønnsmessig, og hver sak må avgjøres konkret. Men det er noen tommelfingerregler du kan bruke:

  • Det holder ikke at det er en ulempe for deg, den må være grovere: enten unødvendig eller urimelig. Gressklippingen til naboen er kanskje en ulempe, men det er først når den skjer på søndag morgen at den er urimelig.
  • Jo enklere det er for naboen å gjøre noe med problemet, jo lettere er det for deg å komme frem med din klage. Er det enkelt for naboen å flytte trampolinen for å unngå ungenes primalskrik like inntil din uteplass, så skal han gjøre det. Kan naboen stenge verandadøra for at du skal slippe å høre radioen hans, skal naboen gjøre det. Fordi det er enkelt å gjøre.
  • Jo mer uvanlig problemet er for området du bor i, jo sterkere sak har du. For eksempel er det vanlig at barn hopper på trampoline i et villastrøk, men det er ikke vanlig at de utøver paint-ball.

Politivedtektene i kommunen er gjerne mer konkrete enn naboloven, men varierer mellom kommunene. På lovdata finner du politivedtektene. Søk på kommunenavnet + «politivedtekter».

Borettslag

I borettslag gjelder borettslagsloven og i sameier sameieloven. I tillegg gjelder vedtektene og ordensreglene i sameiet/borettslaget. Ofte er disse reglene mer konkrete enn loven. De sier noe om når du bør bruke for eksempel motorisert verktøy.

Mener du at naboene bråker, kan du ta problemene opp med styret. Pass bare på at ordensreglene er revidert og av ny dato. Men du bør alltid først rette klagen til den som bråker før du klager vedkommende inn til styret.

Ikke støy på helligdager

I tillegg til lovverket nevnt over, regulerer Lov om helligdager og helligdagsfred støyen i nabolag. Den har et generelt forbud mot «utilbørlig larm» på helligdager (inkludert søndager). Den er strengere enn den diffuse naboloven. I praksis har den vist seg å fungere bedre for å begrense støy enn lovverket nevnt over.

«På helligdag fra kl 00 til kl 24 (altså hele døgnet) samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm», står det i loven.

Loven definerer ikke hva som er «utilbørlig larm». Smarte Penger kjenner heller ikke til rettsaker hvor støy på helligdager har vært tema. Likevel viser både politites logg og artikler i mediene om politiet inngripen på søndager hvor grensen går. Politiet har blant annet ofte stoppes plagsom bruk av motorisert gressklipper på søndager. Først ringer politiet til naboen og dersom vedkommende ikke føyer seg, rykker politiet ut dersom der har kapasitet. Politiet har også måttet stoppe byggearbeid på et hus i Lørenskog. En motorsag er utvilsomt «utilbørlig larm» på en helligdag og blir jevnlig stoppet av politiet på søndager.

Rettssak er bingo

Smarte Penger mener det ofte er bingopreget å ta en boligklagesak til retten. En klagesak på støy har få konkrete holdepunkter og preges derfor av subjektive vurderingen fra rettens medlemmer. Det er for eksempel vanskelig å definere hva som er normal støy i et borettslag.

En dom fra Oslo Tingrett i 2007 tilkjente kjøperen av en leilighet erstatning. Årsaken var at leiligheten var svært lytt slik at man hørte alt hva naboene sa og foretok seg. Selger hadde holdt dette skjult ved å be naboene være stille under visning.

I en annen rettsak i Trøndelag tapte boligkjøper. Boligkjøper klagde på at familien i overetasjen var svært bråkete. Det viste seg at selgerne hadde klagd på familien over, men holdt denne informasjonen skjult da de solgte leiligheten. Kjøperen tapte da retten mente at støyen fra den barnerike somaliske familien over var innenfor normal støye fra en så stor familie.

Det er dessuten svært kostbart å gå til rettssak og en tur innom rettsalen gravlegger utvilsomt naboskap for godt.

Imøtekommenhet viktigere enn jussen

De fleste naboer er imøtekommende når naboen klager og forsøker å ta hensyn. Men det vanligste kimen til konflikt er gjerne at naboen som mottar klagen ikke anerkjenner naboens opplevelse av ulempen, men vurderer den gjennom egne behov: «Jeg hadde ikke latt meg irritere av det, og da kan heller ikke du irritere deg over det». En slik filosofi er strake veien inn i et forsurende naboforhold. Hva er oppleves som plagsomt er nemlig helt subjektivt.

En uskrevet regel som gjelder i de fleste villaområder er ikke å bruke motorisert redskap når du ser at naboen sitter ute og spiser. De fleste foretrekker måltidet uten hissige kantklippere eller durende gressklippere tett innpå.

 

Les også:

Naborett

Reglene som gir deg rett til å fjerne naboens trær

Andre problemområder med naboen