Har du livsarvinger, kan du ikke selv fritt bestemme hvem som skal få arven etter deg.

Pliktdelsarven er den delen av arven som arvelateren ikke kan ta fra arvingene i testament. Både livsarvinger (barn), ektefelle og i mange tilfeller samboer har rett til å arve.

Pliktdelsreglene gjelder bare livsarvinger, altså dem som tilhører første arvegangsklasse. Disse arvingene har krav på to tredjedeler av formuen. Pliktdelen gjelder arv både fra mor og far.

Pliktdelsarven er begrenset til 1 million kroner per barn. Du har med andre ord krav på 1 million kroner fra både mor og far, hvis arven er stor nok til det. Med tre barn blir for eksempel den samlede pliktdelsarven 6 millioner kroner.

Pliktdel ved barns død

Hvis det arveberettigete barnet er død, har også fjernere livsarvinger (barnebarn osv) krav på pliktdelsarv. Denne er på 200.000 kroner.

Barnebarnas pliktdel kan medføre at denne linjen får mer enn arvelinjen ellers skulle hatt. Eksempelvis gjelder dette hvis tre barnebarn egentlig bare skulle mottatt 500.000 kroner på deling som 2/3 deler av totalboet, fordi avdøde har testamentert bort resten. Til sammen blir dette likevel 600.000 kroner på grunn av pliktdelsbeløpet.

Hvis pliktdelsarven blir krenket i et testamente, kan arvingene likevel velge å godta dette.

 

Les mer om arv:

Arverettigheter

Ektefellens og samboers arverettighet

Testament

Dette kan du testamentere bort

Uskiftet bo

Kalkulator:

Arvefordelingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.

Lover:

Arveloven