Gjerdeloven gir deg rett til å sette opp gjerde eller hekk mot naboen. I noen tilfeller kan du også kreve at naboen spleiser på kostnadene.

Alle har faktisk en lovbestemt rett til å ha et gjerde mot naboen, såfremt gjerdet ikke er til direkte ulempe for naboen, for eksempel tar utsikten hans. Hovedregelen sier at dersom du ønsker gjerde, men ikke naboen, må du selv dekke kostnadene. Det gjelder både oppsetting og vedlikehold. Men det finnes et unntak hvor du kan kreve at naboen er med å betale.

Gjerdeloven kan tvinge naboen til å betale

Ifølge grannegjerdeloven - lov om grannegjerde - har alle har rett til å sett opp gjerde mot naboen hvis man dekker kostnadene selv, såfremt det holder seg innenfor øvrige relevante lover som plan- og bygningsloven og friluftsloven (allemannsretten). Men dersom gjerde også har nytte for naboen og at nytten for begge naboene klart overgår kostnadene, kan du kreve at naboen spleiser på gjerdet.

Nytte for naboen kan for eksempel være at vedkommendes dyr ikke løper over til deg. Men at gjerdet forhindrer dine dyr å krysse nabogrensen, skal ikke med i nytteregnskapet for naboen. Dine dyr er ditt ansvar. Dersom gjerdet øker verdien for naboens eiendom, skal verdiøkningen i med i naboens regnestykke.

Dersom summen av begge naboenes nytte klart overstiger kostnadene, kan du kreve at du og naboen deler kostnadene - i utgangspunktet likt. Ifølge loven krever du da såkalt «gjærdehold» av naboen, slik at naboen får en plikt til å ha gjerde. Men nytten må altså overgå kostnadene med god margin.

Dersom du kan kreve gjærdehold, men den ene naboen har mye større nytte av gjerdet enn den andre, kan oppsettings- og vedlikeholdskostnader deles skjevt basert på skjønn, slik at naboen som har størst nytte også dekker en større andel av kostnaden. Men forskjellen må være ganske stor for å kunne skjevdele.

Dersom en av naboene ønsker et dyrere gjerde har vedkommende rett til det, men må selv ta ekstrakostnaden utover den rimelige varianten.

Reglene gjelder bolig. Det er ingen slik gjerdeplikt for hytter. Bor du i borettslag, bør du lese vedtektene for borettslaget. De har sannsynligvis egne regler for gjerder og levegger.

Høyde og utseende

Gjerdet kan i utgangspunktet se ut slik du ønsker, for eksempel som stakitt, plankegjerde eller nettinggjerde. Men dette kan være regulert av kommunen i reguleringsplanen. Sjekk med plan- og bygningsetaten i din kommune. Naboen kan kreve at gjerdet ikke bryter for mye med nabolagets stilart. Ved oppsetting av nye gjerder er det forbudt å bruke piggtråd.

Gjerder ut mot vei kan stort sett ikke være høyere enn 1,5 meter. De må heller ikke hindre fri sikt i trafikken. Dette gjelder både ved gatehjørner og utkjørsler fra eiendommene. NB: Dette er den statlige reglen som er utgangspunkt. Her kan det gjøres lokale unntak om for eksempel høyde, utforming og farge. Det gjelder for eksempel i områder med særegen bebyggelse. Sjekk reguleringsplanen for ditt område på kommunens nettside.

Tette plankegjerder rammes av reglene om levegger. Disse må du søke om hvis du vil ha dem mellom eiendommene og lengden (langs grensen) er mer enn 5 meter.

Gjerder som ikke står i grense mot vei, eller som står i grense mot vei men ikke er høyere enn 1,5 m er unntatt fra melding- og søknadsplikt. Fritaket gjelder de fleste type gjerder med åpen konstruksjon. Gjerdet må altså ikke være helt tett.

Hekk i stedet for gjerde

Også hekk langs nabogrensen omfattes av grannegjerdeloven. Du har lov å plante en hekk helt inntil nabogrensen, maksimalt 2 meter høy, som kan vokse 0,5 m inn på naboens eiendom. Naboen kan ikke pålegges å trimme hekken. Vokser hekken mer enn 0,5 meter, kan naboen protestere. Grannegjerdeloven § 4.

Ved oppsetting av gjerde kan du også sette opp hekk for å hindre innsyn og påkjenninger fra vær og vind. Hekker under to meters høyde rammes ikke av trefellingsregelen i nabolovens § 3. Hekker over to meter kan rammes av disse bestemmelsene. Da må hekken eventuelt beskjæres ned til to meter. Hekker under to meter kan likevel rammes av den generelle urimelighetsregelen i nabolovens § 2, for eksempel om hekken tar naboens utsikt.

Dersom konflikt, skal begges interesser veies opp mot hverandre. Tar hekken utsikt for den ene naboen, men hindrer innsyn for den andre naboen? Hvor mye reduseres utsikten, er det «bare» utsikten fra kjøkkenvinduet eller er det fra stuen (vektlegges mer)?

Husk å tinglyse avtaler med naboen

Det er mulig å gjøre avtale med naboen. Det er gjerne aktuelt når gjerde eller hekken påfører den andre naboen en ulempe. For eksempel at hekken ikke skal være høyere enn 1,5 meter. det er viktig at avtalen blir tinglyst på den forpliktende eiendom. Dersom avtalen ikke er tinglyst og ny eier er ukjent med den når denne kjøper eiendommen, vil avtalen vanligvis ikke forplikte den nye eieren (godtroerverv). Den som hadde rett til for eksempel utsikt etter avtalen, risikerer å tape denne ved en senere overdragelse av eiendommen.

Kan benytte «gjerdeskjønn» ved konflikt

Både den som skal sette i gang et tiltak, og den som påføres skade eller ulempe, kan kreve såkalt gjerdeskjønn. Gjerdeskjønn kan kreves før tiltaket settes i gang. For den som setter i gang tiltaket, kan det være aktuelt å kreve gjerdeskjønn hvis en nabo protesterer.

Gjerdeskjønn sendes til tingretten. Konfliktrådet er også en mulig tvisteinstans.

Les mer:

Reglene som gir deg rett til å fjerne naboens trær

Reglene om støy fra naboen

Naborett

Andre problemområder med naboen

Dette kan gjøre på tomten din

Eiendommen går ut i vannet