Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet av det offentlige for å sikre at alle personer skal kunne få nødvendig juridiske bistand, uavhengig av den enkeltes økonomi.

Tilbudet gjelder for visse typer saker som anses som viktige for folks velferd. Det er staten som betaler for dette.

Du vil som hovedregel ikke kunne motta fri rettshjelp hvis behovet ditt for juridisk bistand kan dekkes på gjennom andre ordninger. Dette gjelder for eksempel hvis du har en forsikring som dekker utgiftene til juridisk bistand, eller du er medlem i en forening som dekker slike utgifter. Det samme gjelder hvis det offentlige kan gi deg opplysninger og veiledning om saken som du søker fri rettshjelp til. 

Typer fri rettshjelp

Fri rettshjelp gis som frie rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. Sakene er delt inn i to typer. Det er de som er behovsprøvd, og de som ikke er behovsprøvd. Husstandens inntekt ses på samlet.

Frie rettsråd
Dette er fri rettshjelp utenfor retten. Dette omfatter advokatråd, og informasjon om rettsregler. I tillegg omfatter det saksbehandling som hjelp til klage, megling, søknader, og korrespondanse med motpart. Saker i Forliksrådet og voldgiftssaker regnes som saker utenfor rettergang, og er derfor innenfor frie rettsråd.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende salærsatsen, som er på 1020 kroner.

Fri sakførsel
Dette er fri rettshjelp i saker som går for domstolene. Dette gir helt eller delvis fritak for å betale advokaten (prosessfullmektig).

Fri sakførsel innebærer også fritak for behandlingsgebyrer og andre utgifter som har med saksførselen å gjøre. Dette kan også dekke nødvendige reise, og oppholdsutgifter for sakkyndige.

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn 8 ganger salærsatsen (8.160 kroner).

Fritak for rettsgebyr
Dette innebærer at du slipper å betale for behandlingen i rettsapparatet. Dette inkluderer også andre utgifter i forbindelse med retten.

Dette kan du få fri rettshjelp til

Saker uavhengig av inntekt og formue

Uavhengig av inntekt og formue kan du få fri rettshjelp i saker på disse områdene:

  • barnevernssaker for Fylkesnemnda for sosiale saker
  • kontrollkommisjonen for psykisk helsevern og rettssaker om utskriving fra tvungent psykisk helsevern
  • militærnekting
  • tvangsekteskap
  • der et voldsoffer krever erstatning fra gjerningsmannen
  • erstatning for uberettiget straffeforfølging
  • vurdere anmeldelse i forbindelse med voldtekt
  • vurdere anmeldelse i sak om menneskehandel

Saker avhengig av formue og inntekt

I behovsprøvde saker må det betales en egenandel. Personer med inntekt under 100.00 kroner betaler ingen egenandel.

På disse områdene kan du få fri rettshjelp:

  • Personskadesaker
  • Familiesaker
  • Visse klagesaker mot NAV
  • Oppsigelse eller utkastelse fra bolig
  • Oppsigelse i arbeidsforhold
  • Søknad om voldsoffererstatning

Inntektsgrenser
I behovsprøvde saker er grensen en inntekt på 246.000 kroner for enslige, og 369.000 kroner for ektefeller. Det er brutto inntekt på årsbasis som legges til grunn.

Formuesgrensen er en netto formue på 100.000 kroner, også for ektefeller. Formuesverdien av egen bolig trekkes ut av dette grunnlaget.

Søknad om fri rettshjelp

Søknad om fritt rettsråd sender du til fylkesmannen i det fylket du bor. I mange prioriterte sakstyper kan advokater/rettshjelpere selv innvilge fritt rettsråd dersom inntekts- og formuesgrensen er oppfylt, og det er da ikke nødvendig å søke fylkesmannen.

I saker for domstolene sender du søknad om fri sakførsel til den domstolen som skal behandle saken din, dersom saksområdet er prioritert etter rettshjelploven § 16 første eller annet ledd. Søknad om fri sakførsel i uprioriterte saker etter rettshjelploven § 16 tredje ledd sendes fylkesmannen, i likhet med søknader om fritt rettsråd.

 

Se også:

Rettshjelp på forsikringen

Slik finner du gratis eller billig advokat

Kalkulator:

Har du rett på fri rettshjelp?
Rettshjelpskalkulatoren hjelper deg med å finne ut om du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp.

Lover:

Rettshjelpsloven