Slik setter du sammen en aksjefondportefølje trinn for trinn.

Her ser vi bare på plasseringen i aksjefond, når dette beløpet er bestemt. Før dette må du ha gjort deg opp en formening om hvordan du totalt sett skal plassere pengene i forskjellige aktiva. For eksempel bank, eiendom, rentefond, aksjefond ol.

Dette kan du lese mer om i Bygg din egen portefølje.

For å sette opp en aksjefondportefølje kan du følge disse fire trinnene.

  1. Hvilke regioner skal du velge
  2. Aktive fond eller indeksfond
  3. Hvor mange fond skal du ha
  4. Hvilke fond skal du velge

Disse trinnene gjelder enten du skal sette opp en spareplan og/eller det er en sum som skal plasseres i aksjefond.

Det finnes ingen fasit på hvilke fordelinger og hvilke fond du skal velge. Unntaket er indeksfondene der det er kostnadene som er det avgjørende. Det er heller ingen grunn til å velge passive fond fordi de ligger nær opp til indeksen, og den kjøper du billigere gjennom indeksfondene.

Du bør velge aksjefond slik at risikoen minimeres uten at forventet avkastning reduseres. Mange tar ekstra høy risiko uten at det gir høyere avkastning.

Hvilke regioner skal du velge

For de fleste «vanlige» fondssparere er det to hovedvalg. Dette er å plassere pengene i norske aksjefond, og globale aksjefond.

Norge er et lite land og har en børs overlesset med råvarer, særlig olje. Den svinger derfor mye. I et globalt aksjefond spres fondsmidlene dine over utallige bransjer og regioner. Et kraftig fall i en enkelt region eller bransje har begrenset innvirkning på den samlede avkastningen.

Derfor faller et globalt aksjefond mindre enn et norsk aksjefond i nedgangstider. Avkastningen er derimot den samme - normalt. Velger du globalt aksjefond får du altså bedre betalt for risikoen. Og nettopp det er målet for enhver avkastning. Høyest mulig avkastning til en gitt risiko.

Men i et globalt fond har du valutarisikoen. På den annen side er det slik at når oljeprisen faller vil det gjerne svekke den norske krona, og det gir en valutagevinst på utenlandsfondene.

Globale fond plasserer du i for å få en god spredning på porteføljen.  Dette gir en jevnere avkastning enn hva ett marked vil gi.

Det er naturlig at du plasserer en del av fondsmidlene i det norske markedet, fordi du har pengene dine i norsk valuta For eksempel til pensjon.

Når vi snakker om en langsiktig plassering bør de globale fondene ha en andel på 50 til 75 prosent. Skal du bare ha ett aksjefond, velg et globalt indeksfond. I praksis bør du ha flere, og da kan du ha en kombinasjon.

Du kan også vurdere en liten andel i aksjefond rettet mot nye markeder (emerging markets). Globale aksjefond er ofte undervektet på de fremvoksende markedet, dvs underutviklede regioner, som for eksempel Afrika, India og Sør-Amerika. Skal du ha andre typer fond bør du ha en litt større interesse for temaet.

Det er ingen ting i veien for å sette av en liten andel som skal gå til smalere regionfond, eller bransjefond som ren spekulasjon. Men du kan ikke forvente høyere avkastning enn brede fond. Men har du flaks, kan bransjefond gi en god del høyere avkastning i perioder, men også en god del lavere avkastning. Et offshorefond har for eksempel vesentlig høyere risiko enn et worldwide finansfond.

Aktive eller passive fond (indeksfond)

Neste skritt er å fordele plasseringene på aktive fond og indeksfond. Her bør du plassere minst 50 prosent i indeksfond. All forskning har vist at indeksfond i gjennomsnitt gjør det best over lagt tid fordi de har de laveste kostnadene. Man kan i det slik at du gjennom indeksfondene får kjøpt markedsavkastningen billigst.

På den annen side kan vi ikke utelukke at noen aktive fond vil systematisk gjøre det bedre enn indeksen. Med aktive fond menes det fond som tar posisjoner langt fra indeksen.

Les mer om aktive fond og indeksfond:

Indeksfond

Indeksfond eller aktivt aksjefond?

Hvor mange fond skal du ha

For indeksfond er det mindre grunn til å bruke flere fond siden innholdet er veldig likt. Det gir ikke noe ekstra risikospredning på å bruke flere fond.

For aktive fond er det mye viktigere å bruke flere fond for å minimere flaks/uflaks med valg av fond.

Selv om du ikke har så mye penger å spare i starten, er det riktig over lengre tid å bruke flere fond enn ett innenfor hvert segment. På den måten unngår du å ha uflaks med én type fond. Skal du spare over lang tid, kan du veksle mellom fond underveis. Skal du plassere et litt større beløp, kan du spre deg med én gang.

Minsteinnskuddene på de aller fleste fondene er så små at dette sjelden skaper noen problemer å sette sammen den aksjeporteføljen du ønsker.

Hvilke fond skal du velge

Etter å ha vært gjennom de tre første trinnene kan du nå velge fond innenfor de enkelte fondsklassene. For indeksfondene er altså saken enkel, du velger det fondet som er billigst. Men ofte er kostnadsnivået likt. Om du da plasserer i begge med samme kostnad eller bare ett spiller veldig liten rolle sett over litt lengre tid.

Her finner du indeksfondene du kan velge blant: Indeksfond

For aktivt forvaltede fond finnes det ingen oppskrift som beviselig har fungert. Siden det er prestasjoner som er avgjørende, er det naturlig å se på hvilke fond som har gjort det best over lengre tid. Samtidig som det justeres for risiko, det vil si svingningene i fondet. Men det avgjørende i praksis er avkastningen.

Du bør altså som hoveddel velge de aktive fond som investerer bredt. Du kan ikke filtrere disse ut av fondslistene som du finner på nett. Vi har derfor lagd en oversikt over fond som investerer bredt i det norske markedet og det globale markedet. Her finner du denne fondslisten.

Du kan se spesielt på avkastning (rullerende) siste tre år og siste 5 år. Dette kan du gjøre via lenkene under:

Sjekk avkastning siste tre år for norske fond

Sjekk avkastning siste fem år for norske fond 

Sjekk avkastning siste tre år for globale fond

Sjekk avkastning siste fem år for globale fond

Når vi ser på årsavkastningen hvert enkelt år, vil du se at fondene som ligger på topp endrer seg for hvert år. Følger du lenkene under kan du både se hvilke som har vært blant de fem beste og fem dårligste, samt årsavkastningen for de hvert av de siste årene.

Her kan du se på kalenderårsavkastningen (år for år) på norske aksjefond.

Her kan du se på kalenderårsavkastningen (år for år) på globale aksjefond.

Nå har vi i utgangspunktet bare beskrevet norske og globale fond. Dette er fordi disse fondstypene passer for de fleste. Men det finnes en hel rekke andre alternativer. Les mer om disse i aksjefondenes fondsinndeling.

Månedlig sparing

Rent praktisk kan det være at du ikke kan plassere i et fond fordi første gangs minsteinnskudd kan være for stort. Men dette er ikke noe stort problem, det finnes en rekke gode fond som har et lavt minsteinnskudd.

Her finner du en oversikt over hvilke aksjefond som tilbyr månedlig sparing.

Slik velger du porteføljen

Vi kan ta som et eksempel at du skal spare 4.000 kroner i måneden i aksjefond. Så følger vi de fire stepene for å ende opp med konkrete fond det skal plasseres i.

Trinn 1 Valg av region

Her er det valgt en fordeling på 50/50 mellom brede norske aksjefond og globale aksjefond.

Trinn 2: Valg av fordeling mellom aktive fond og indeksfond

Fordelingen skal være 50/50 mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond.

Trinn 3: Hvor mange fond skal du ha

Her er sparebeløpet såpass stort at dette ikke er noen hindring for å velge det antallet som virker fornuftig når fondene konkret skal velges. Siden det totale sparebeløpet er på 4.000 kroner, blir beløpet 1.000 kroner i hver kategori.

Trinn 4: Hvilke fond

Fondene skal nå plukkes ut i fire forskjellige markeder, med 1.000 kroner hver.

Indeksfond i Norge - 1000 kroner

Her er Nordnet Superfond det billigste fondet med null i årlig forvaltningsgebyr (det er gratis fordi de bruker dette som et «markedsføringsfond»). Dette fondet følger OBX-indeksen (de 25 største aksjene på Oslo Børs).

Etter dette fondet er det flere fond som har likt årlig forvaltningsgebyr, som har den bredere OSEBX som sammenligningsindeks. Det kan da forsvares å ta med ett fond til, selv om det er litt dyrere. Alfred Berg Norge Classic har 0,19 prosent i forvaltningsgebyr, men tilbyr ikke spareavtale på dette fondet. Storebrand Norge Indeks, og KLP Norge Indeks II har begge et forvaltningsgebyr på 0,20 prosent. KLP har et minstebeløp på spareavtalen på 500 kroner, Storebrand 100 kroner. Her spiller det ingen rolle hvem du velger.

Aktive fond Norge - 1000 kroner

Det er tre fond som peker seg ut når vi ser på 3 og 5 års avkastning. Dette er Alfred Berg Gambak, Handelsbanken Norge, Storebrand Vekst. Alle tre har også bra tall å vise også når vi ser lenger bak i tid. Storebrand Vekst svinger mer enn de to andre, altså noe høyere risiko. På sparebeløpet støter vi på et praktisk problem ved at Alfred Berg Gambak har et minste sparebeløp på 1000 kroner i måneden. De to andre 300 og 100 kroner. Her foretrekker vi å ta med to fond i stedet for bare ett. Dermed blir Handelsbanken Norge og Storebrand Vekst stående igjen.

Pareto Investment Fund A er også aktuell, men har ikke spareavtale. Forte Trønder har hatt den høyeste avkastningen de siste tre årene, men er ikke i utvalget fordi de ikke er et breddefond. Grunnen til det ser du i navnet.

Indeksfond globalt

Her er det tre indeksfond som alle tar 0,30 prosent i forvaltningshonorar. DNB Global Indeks, Storebrand Indeks - Alle Markeder, KLP AksjeVerden Indeks. Også her har alle lave minste sparebeløp.

Her tar vi med de to førstnevnte fordi det er unødvendig å ta med tre. KLP AksjeVerden Indeks er ikke et helt rent breddefond fordi de også kan investere i fremvoksende markeder (10-15 prosent).

Aktive fond globalt - 1000 kroner

Her er det svært tett mellom fondene i toppen. Men Nordea Stabile Aksjer Global Etisk, Storebrand Multifaktor Fond, og Holberg Global A er i topp tre i begge tilfeller. Vi nøyer oss med to, og tar de to førstnevnte. Men det er altså ingen som skiller seg ut noe særlig. Det betyr at det raskt kan komme endringer i toppen.

Oppsummert blir plasseringene slik:

Håpet er altså at denne porteføljen skal kunne slå markedet over tid. Men det er overhode ikke realistisk at en portefølje du velger skal slå den med mye. Hvis porteføljen over lang tid hadde slått en sammenligbar indeks med ett prosentpoeng vil det vært kjempebra. 

Norske fond
Indeksfond:
Nordnet Superfond Norge 500
Storebrand Norge Indeks 500
Aktive fond:
Handelsbanken Norge 500
Storebrand Vekst 500
Globale fond
Indeksfond:
DNB Global Indeks 500
Storebrand Indeks - Alle Markeder 500
Aktive fond:
Nordea Stabile Aksjer Global Etisk 500
Storebrand Multifaktor Fond 500
Sum 4000

 

Se også:

Aksjefond

Indeksfond

Indeksfond eller aktivt aksjefond?

Slik kjøper du aksjefond

Forvaltningsstil i aksjefond

Måltall for fond

Risiko og sammenligningsmetoder for aksjefond

Bygg din egen portefølje

Kalkulatorer:

Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Fondskontokalkulator
Her kan du gjøre en vurdering om det er best å investere direkte i fond, eller å gå via en fondskonto.

Markedsoversikt:

Spareavtaler i fond
Denne oversikten viser i hvilke, og hvor mye du kan spare i de forskjellige aksjefondene.