Det er mange typer lån å velge mellom.

Når vi snakker om lånetyper mener vi her hvordan lånet skal nedbetales. Ikke hva som er formålet med lånet, eller hvilken sikkerhet det er på lånet.

For forbrukere kan vi dele lånene inn i disse lånetypene:

  • Annuitetslån
  • Serielån
  • Lån med restverdi
  • Rammelån

Les mer om annuitetslån, serielån og lån med restverdi.

Du betaler alltid renter av den utestående gjelden uansett hvilken lånetype vi snakker om. Normalt betales rentene etterskuddsvis. I noen tilfeller gjøres de forskuddsvis (det er litt dyrere).

Det viktigste er alltid renter og gebyrer på lånet, ikke hva slags type lån det er.

Det billigste er alltid å ha null i lån

Det snakkes mye om hvilken lånetype som er billigst. Vi kan slå fast følgende med en gang: Det lønner seg å nedbetale lånet dagen etter at du tok det opp. Renteutgiftene blir jo da lavest. Renteutgiftene er alltid en funksjon av hvor stort lånet er.

Det «billigste» er altså å hele tiden ha et lånebeløp, som er så lite som overhodet mulig. Å nedbetale lånet dagen etter låneopptak, er det jo selvfølgelig ingen som gjør. I alle fall ikke med boliglån. Du har jo lånt fordi du trenger pengene. Alle diskusjoner om nedbetalingsform er nemlig en avart av hvor fort du tilbakebetaler lånet.

Alle «smarte» varianter går i alltid bare ut på å nedbetale lånet hurtigere på en eller annen måte i forhold til utgangspunktet. Noen fikse løsninger finnes ikke. Det er og forblir antall avdragskroner du betaler hvert år som er det avgjørende.

Eksempler på hva du betaler

Her har vi sammenlignet hva du totalt sett betaler på et annuitetslån, serielån, og et lån med restverdi.

Først på et boliglån til 2,5 prosent rente, og 50 kroner i termingebyr.

År Annuitet Serie Restverdi
10 268 478 258 053 387 239
15 409 441 386 083 584 221
20 555 534 514 083 783 767
25 706 700 642 083 985 850
30 862 870 770 083 1 190 435

Serielånet er billigst fordi du i starten betaler mer avdrag på dette lånet, og dermed blir det gjennomsnittlige lånet lavere enn for de to andre alternativene. Lån med restverdi har vi forutsatt nedbetales til halvparten av det opprinnelige lånebeløpet i løpet av nedbetalingsperioden. Da sier det seg egentlig selv at dette lånet blir det dyreste.

I det andre alternativet har vi sett på et forbrukslån til 16 prosent rente, og 50 kroner i termingebyr.

År Annuitet Serie Restverdi
2 36 223 34 553 50 711
4 74 467 67 773 102 433
6 115 963 100 933 155 781
8 160 553 134 133 210 676
10 208 031 167 333 267 016

Tallene ovenfor er før effekten av skattefradraget. Etter skatt blir beløpene 75 prosent av tallene i tabellene.

Alle tall ovenfor er oppgitt i løpende nominelle kroner. Når vi tar hensyn inflasjonen vil forskjellene bli redusert. Spesielt på boliglån som har lang løpetid.

Betal avdrag som passer deg

Det riktige er å skreddersy en nedbetalingsplan til hver enkelts økonomi. Og da er det mange forhold som kommer inn i bildet. Som hva du har i disponibel inntekt, andre lån og fremtidig lånebehov osv.

Det du skal vurdere, er hvor mye avdrag det er fornuftig å betale akkurat for deg. At det lønner seg å betale mest mulig er greit, men et sted går det en grense. Du kan for eksempel ikke velge et serielån med ti års nedbetalingstid, hvis du ikke har råd til å betale avdragene.

Det er bedre å velge en lang nedbetalingstid, enn å la det gå unødvendig ut over levesettet i dag. Spesielt hvis den disponible inntekten vil gå kraftig opp senere. Da vil det bli for stor skjevhet i hva du har å rutte med mellom livsfasene.

Konklusjonen er at den riktige nedbetalingsprofilen, er hva som passer din disponible inntekt. Og da er det en rekke hensyn å ta. Blant annet hvilke mål du har for fremtiden. For eksempel å kjøpe en fritidhus innen en gitt tid. Slikt har betydning for hvor mye du må ha betalt ned på boliglån (og ikke minst andre lån).

Behold styringsmuligheter

Det er også viktig at du opprettholder det vi kan kalle styrings-muligheter i din personlige økonomi. For å klare dette, vil det for de fleste lønne seg å ha en oppsparingsplan ved siden av nedbetalingsplanen. Lånet kan da i tillegg nedbetales med en ekstra sum hvert år, eller når det måtte passe. Dette gir deg større kontroll med låneutgiftene.

Du har nemlig alltid rett til å gjøre ekstra innbetalinger på lån (ikke fastrentelån).

Kombiner med sparing

Sparingen kan du kombinere med alle typer lån, uten at du binder deg til noe som helst. Av praktiske årsaker bør sparingen skje ved fast belastning, slik at ikke alt koker bort. Da kan ordningen fort bli en fiasko i stedet.

Kostnaden ved denne modellen er at du ikke får så høy rente på sparepengene som du betaler på lånet. Men forskjellen mellom en boliglånsrente og de beste innskuddsrentene er svært liten.

Lån som har høyere rente enn boliglån, spesielt forbrukslån og kredittkort lønner det seg ikke å spare opp ved siden av. Disse lånene lønner det seg å nedbetale fortest mulig.

Avdragsfrihet

Det er også mulig å velge avdragsfrihet. Det er egentlig det samme som å forlenge nedbetalingstiden av lånet og kan være helt greit å gjøre i enkelte perioder. De aller fleste som kjøper en ny bolig, vil de første årene dra på seg ekstra kostnader til nye møbler og oppussing. Avdragsfrihet i lånets første 3-5 år kan da være greit. Dermed har du en litt lettere tilbakebetalingssituasjon enn om avdragene hadde begynt å løpe straks.

Avdragsfrihet kan også være greit i krisesituasjoner. Hvis inntekten din synker i en periode, for eksempel på grunn av kortvarig arbeidsledighet, bør du straks sørge for at banken gir deg avdragsfrihet. På den måten betaler du til enhver tid kun renter av lånebeløpet.

Boliglån over 70 prosent av pantesikkerhet blir tvunget til å betale avdrag ifølge Finanstilsynets regler, minst 2,5 prosent av lånesaldoen må årlig innbetales (tilsvarer 40 års nedbetaling som serielån).

Rammelån

Rammelånet er det mest fleksible lånet du kan ha. Innenfor rammen disponerer du dette lånet fritt. Du kan selv bestemme hvor mye avdrag du vil betale.

Et rammelån trenger du ikke å kombinere med sparing. Her kan du innbetale mest mulig hele tiden, fordi du kan hente ut penger igjen hvis du trenger det.

Et problem med rammelån er at renten normalt er høyere enn på vanlige nedbetalingslån. Dette gjør at du får en ekstrakostnad for denne fleksibiliteten. Hvis du likevel skal nedbetale etter en fast plan er det ikke verdi å betale denne ekstrakostnaden.

Et annet praktisk problem for mange et at de kan bli fristet til å bruke mer penger enn de ellers ville gjort. Med en tilgjengelig ramme er det enklere å bruke mer penger.

Les mer om rammelån.

Les mer om lånetyper:

Hvilket lån skal du nedbetale først?

Annuitetslån og serielån

Eksempler på månedlige tilbakebetalingsbeløp

Lån med fondssparing

Trapperentelån

Valutalån

Rammelån

Lag egne nedbetalingsavtaler på rammelån

Kalkulatorer:

Annuitetslånskalkulator
Kalkulatoren beregner effektiv rente, sum renter og gebyr, samt hvilket terminbeløp du må betale. Det blir beregnet en nedbetalingsplan for inntil de 12 første terminene, og årssummene for samtlige år.

Annuitetslån og renteendring
Denne kalkulatoren beregner hvor mye terminbeløpet endrer seg på et annuitetslån. Beløpet endrer seg ikke med det samme som renteendringen. Når renten settes ned, går avdragsdelen noe opp.

Serielånkalkulator
Beregn hva du må betale per termin på et serielån. Viser de første 24 terminene på lånet. Kalkulatoren regner effektiv rente.

Lån med restverdi
Lån med restverdi brukes oftest i forbindelse med billån. I stedet for at lånet nedbetales til null, betales det ned til bilens restverdi.

Rammelånskalkulator
Kalkulatoren viser deg hva rammelånet koster deg, og hvor lang tid det tar før det rammen er brukt opp med gitte forutsetninger.

Trapperentelånkalkulator
Et trapperentelån er et lån som egentlig består av to lån, med ulike rentesatser. Men det ser ut som om det er et lån.

Valutalånkalkulator
Her ser du hvordan endringer i valutakursene påvirker lånekostnaden for valutalån.

Hvor mange år tar det å nedbetale lånet
Kalkulatoren  beregner hvor lang tid det tar å nedbetale et lån til null, med et gitt beløp per termin.

Hvor stort lån dekker dette terminbeløpet
Kalkulatoren regner ut hvor mye et fast beløp eller en gitt inntekt dekker av lån.