Fondene med lavest gebyrer gir høyest avkastning, viser Forbrukerrådets gjennomgang av obligasjonsfondene de fem siste årene.

Norske husholdninger har om lag 10 milliarder kroner i obligasjonsfond. Hele 97 prosent av disse midlene er i fond som krever betydelig høyere pris enn det billigste fondet.

For en investering på 100 000 kroner over 10 år betaler i dag typisk fondskundene 5.000 kroner for noe som tilbys til 1.000 kroner av billigste forvalter Dette en prisforskjell på hele 500 prosent på tjenester hvor dyrt ikke har bedre kvalitet enn billig.

- I hvilke andre markeder godtar vi slike prisforskjeller uten at vi finner oss en annen og bedre tjeneste, sier fagdirektør i Forbrukerrådet Jorge Jensen.

- Dette handler om hva vi sitter igjen med i pensjon i fremtiden. Sjekk finansportalen for de beste fondene. Og husk, billigst er som regel best, sier han.

Hele meravkastningen forsvinner i gebyr

Resultatene i Forbrukerrådets gjennomgang varierer noe utfra hvilke grenser som velges for minsteinnskudd, samt definisjonen av dyre og billige fond, uten at det forstyrrer konklusjonen.

De billigste obligasjonsfondene kommer uansett best ut. I beste fall blir avkastningen mellom dyre og billige obligasjonsfond nesten lik.

- Når meravkastning forvalterne klarer å skape i forhold til de billige fondene forsvinner i gebyr, sitter forbruker igjen som taperen. Bruk forbrukermakten din og bytt til de fondene der du får mest igjen, sier Jensen.

Prislapp synliggjøres først etter flere år

I dagens lavrenteklima er gebyrene ekstra viktige for renteplasseringer som obligasjonsfond. Det skal i dag lite til før gebyrene velter hele investeringen i minus.

- Det årlige forvaltningsgebyret oppgis alltid i prosent av hele pengeplasseringen og dermed er prisforskjellene mindre synlige. Men over tid med renters rente-effekt har årsgebyrene stor betydning, sier Jensen.

Et obligasjonsfond plasserer pengene fra andelseierne i ulike gjeldspapirer, i motsetning til aksjefond hvor du kjøper du en andel i et aksjefond og sparer du i flere enkeltaksjer.

De billigste obligasjonsfondene har gitt 4,41 prosent avkastning, mens de dyre aksjefondene har gitt 3,95 prosent, siste fem år etter kostnader. Selv uten hensyn til kostnadene har de billige obligasjonsfondene gitt høyere avkastning.

Kostnader og avkastning, siste fem år

Årlig kostnad Årlig avkastning
Billige obligasjonsfond 0,22% 4,41%
Dyre obligasjonsfond 0,51% 3,95%

Gjennomsnittlig tall siste fem år for obligasjonsfond med risikoklasse 3 (lav risiko). Billige obligasjonsfond = under 0,4 % i årlig gebyr. Dyre obligasjonsfond = 0,4 % eller høyere årlig gebyr. Kilde: Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet har gjennomgått obligasjonsfond i risikoklasse 3, som er den klart største obligasjonsklassen. Forskjellen i avkastning mellom billig og dyrt forblir om lag den samme dersom risikoklasse 4 inkluderes i tallene. Data er innhentet fra Morningstar.

KLP er billigst

KLP Obligasjon 3 år er Norges billigste obligasjonsfond i risikoklasse 3. Årlig forvaltningsgebyr er bare 0,1 prosent. Eika Obligasjon er nest billigst med 0,2 prosent.

KLP er også billigste i risikoklasse 4. Også deres fond KLP Obligasjon 5 år forlanger beskjedne 0,1 prosent. Begge med bare 3.000 i minsteinnskudd.

Hos DNB, Danske Bank og Nordea ligger forvaltningsgebyret på omkring 0,5 prosent.

Om beregningene

Det er variasjoner mellom fondene. Enkelte dyre fond har klart å gi bedre avkastning enn de billige, men tallmaterialet indikerer at dette er forårsaket av tilfeldigheter.

Fem års avkastning er valgt da det gir litt større utvalg av billige obligasjonsfond. De billigste obligasjonsfondene gir høyest avkastning også om 10 års historikk legges til grunn. Det er ikke beregnet gebyr av fremtidig avkastning da den er forventet å bli nær null etter inflasjon, ifølge finansbransjens bransjenorm. Gebyrene vil øke i nominelle størrelser, men de øker ikke når det justeres for fremtidig inflasjon. Kun obligasjonsfond med minsteinnskudd på maksimalt 250.000 kroner er med.

Forbrukerrådet har også gjennomgått fondenes målte risiko, ved hjelp av såkalt volatilitet, det vil si hvor mye avkastningen har svingt opp og ned.