Prisene steg moderat i 2015, men spørsmålet er hvor høy prisstigning vi vil importere i 2016.

I 2015 endte inflasjonen på 2,2 prosent, når vi ser på gjennomsnittlig nivå i 2015 mot 2014. Ser vi på tolvmåneders-veksten (desember/desember) var den på 2,3 prosent.

Det er forventet at prisstigningen vil bli høyere i 2016 enn i 2015. Det er såkalt importert inflasjon som er det store spørsmålstegnet.

Konsumprisindeksen (KPI) er en indeks som viser prisutviklingen på varer og tjenester, som den enkelte husholdning konsumerer. Gjennomsnittlig indeks ble satt til 100 i 1998. Indeksen blir beregnet av Statistisk Sentralbyrå. Grunnlaget for beregningen av konsumprisindeksen er et utvalg på ca. 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser. Beregningene baseres på et utvalg av 2.000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på ca. 50.000 observasjoner.

Delindeksene

I oversikten under har vi satt opp hovedvektenes prisendringer i løpet av 2015. Her er det tolvmåneders-veksten som er brukt.

Jordbruksvarer og fiskevarer bidro til noe høyere inflasjon. Dette er varer som produseres i Norge, altså ikke importerte matvarer. Siden de ikke har så lav verdi i indeksen (6,2 prosent), vil ikke høyere prisstigning slå mer enn marginalt inn på KPI.

Noe som bidrar til høyere inflasjon er den norske kronesvekkelsen. I forhold til den importeveide (vektet ut fra størrelsen på handelspartnere) kronekursen svekket den norske krona seg med 10 prosent i 2015. Dette gjør at importerte varer vil bli dyrere. Varnene trenger ikke nødvendigvis å gå opp i pris med en gang, men etter hvert vil det tvinge seg frem.

Gruppen importerte konsumvarer lå da også godt over snittet med en stigning på 3,90 prosent. Denne vil også stige mer i 2016 gitt at kronekursen holder seg omtrent uendret. Den vil altså bidra til høyere inflasjon i 2016. Denne har en vekt på nesten 30 prosent, slik at denne gruppen har betydelig påvirkningskraft på inflasjonen.

En andel av importen inneholder råstoffer der prisen bir bestemt av verdensmarkedet. Her var deet en prisnedgang på 0,6 prosent. I utgangspunktet burde denne ha steget siden den norske krona svekket seg, men i 2015 falt de fleste indeksene for råvarer. Dermed bidro ikke denne til økt prisstigning.

Under posten «Andre tjenester» er norske lønnsøkninger viktig for hvor mye disse stiger. I 2016 vil lønnsøkningene bli meget moderate, slik at denne posten neppe vil stige noe særlig i 2016.

Gruppe Vekt Endring
Totalindeks 100,00% 2,30%
Jordbruksvarer 5,56% 3,40%
- Jordbruksvarer, mindre bearbeidde 2,76% 5,50%
- Jordbruksvarer, mer bearbeidde 2,80% 1,50%
Fiskevarer 0,64% 3,90%
Andre norskproduserte konsumvarer 14,75% -0,80%
- Andre norskproduserte. konsumvarer, lite påvirket av verdensmarkedets priser 4,21% 1,90%
- Andre norskproduserte konsumvarer, påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet 6,33% -0,60%
- Andre norskproduserte konsumvarer, påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet 4,21% -3,60%
Importerte konsumvarer 29,67% 3,90%
- Importerte konsumvarer uten norsk konkurranse 20,26% 3,10%
-Importerte konsumvarer med norsk konkurranse 9,41% 5,50%
Husleie, inkl. fritidsbolig 19,18% 2,10%
Andre tjenester 30,21% 2,40%
- Andre tjenester med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 6,46% 2,60%
- Andre tjenester, også med andre viktige priskomponenter 23,75% 2,20%

Kilde: SSB

Inflasjonen kan vanskelig bli veldig høy

Når vi ser på de enkelte vektene skal det svært mye til at inflasjonen skal komme opp i for eksempel 5 prosent. Spådommene for inflasjonen i 2016 er at den vil ligge i underkant av 3 prosent. SSB spår for eksempel 2,8 prosent. Deretter forventes det at inflasjonen vil falle.

Grovt sett kan vi si at kanskje 40 prosent av konsumprisindeksen er utsatt for valutaendringer.  Det betyr at hvis varer i snitt blir 5 prosent dyrere, betyr dette en økning i konsumprisindeksen på 2 prosent.

Hvis innenlandsk prisstigning legger seg på 2 prosent, får vi en inflasjon på 2 prosent, med 1 prosent får en en prisøkning på 3 prosent.

Veldig mye av importen kommer fra euroland (ink Danmark), Sverige, og Storbritannia. I snitt svekket krona seg med omtrent 10 prosent som et snitt gjennom året. Den samme svekkelsen var det sammenlignet desember/desember. En del av svekkelsen er derfor tatt. Men det er alltid en viss treghet i prisendringene på importvarer. Men en annen sak er at kursendringene blir aldri veltet helt over på importørene.

Historisk inflasjon

Slik har inflasjonen vært siden 1970.

Det er lenge siden inflasjonen har vært noe særlig høy. På 2000-tallet er det høyeste inflasjonstallet 3,8 prosent i 2008. Du må tilbake til 80 tallet for å finne høy inflasjon. Både på 70,- og 80-tallet var inflasjonen høy. Høyets var den i 1981 med 13,4 prosent.

Her kan du finne inflasjonstall tilbake til 1865.

År Inflasjon   År Inflasjon
2015 2,2%   1992 2,3%
2014 2,0%   1991 3,5%
2013 2,1%   1990 4,1%
2012 0,7%   1989 4,6%
2011 1,3%   1988 6,7%
2010 2,4%   1987 8,7%
2009 2,2%   1986 7,1%
2008 3,8%   1985 5,6%
2007 0,8%   1984 6,4%
2006 2,3%   1983 8,5%
2005 1,6%   1982 11,4%
2004 0,4%   1981 13,4%
2003 2,5%   1980 11,0%
2002 1,3%   1979 4,6%
2001 3,0%   1978 8,1%
2000 3,1%   1977 9,2%
1999 2,3%   1976 9,3%
1998 2,2%   1975 11,7%
1997 2,6%   1974 9,1%
1996 1,2%   1973 7,8%
1995 2,5%   1972 6,8%
1994 1,4%   1971 6,7%
1993 2,3%   1970 10,5%

Kilde: SSB

Inflasjonskalkulatorer

På smartepenger.no kan du bruke tre kalkulatorer på ulike måter som har med inflasjon å gjøre:

Inflasjonskalkulator

Her kan du regne ut hvilken verdi et beløp fra et tidligere år har i dag. For eksempel hva 100 kroner i 1965 tilsvarer i dag.

Eller du kan regne motsatt, og finne ut hva en tilsvarende verdi i dagens pengeverdi var tidligere. For eksempel hva 1.000 kroner i dag tilsvarte i 1950.

Inflasjon- og lønnsutvikling

Kalkulatoren beregner hva lønns- og prisutviklingen har vært fra et gitt årstall. I tillegg beregner den hvilke reallønn det har vært i perioden.

Inflasjonsjusteringskalkulator

Kalkulatoren viser hvordan inflasjonsjustering virker på et gitt beløp. For eksempel hvor mye er 1 million kroner om 20 år er verdt i dagens pengeverdi.

 

Eksterne sider:

Konsumprisindeksen
Les mer om dette på Statistisk Sentralbyårs sider. Inflasjonsstatistikken blir lagt ut den 10. hver måned.

Vekter
Les mer om vektene i konsumprisindeksen på SSB's sider.