Finansminister Siv Jensen på talerstolen.

Dette er endringene som berører din privatøkonomi i statsbudsjettet for 2016.

Her er hovedpostene for Statsbudsjettet 2016. Alt er forslag. Først etter forhandlinger med KrF og Venstre er budsjettet endelig.

Alle inntektstrinn der man ikke har noen andre inntekter eller fradrag vil få skattelette. Det er først og fremst de som mottar utbytte som får økt skatt. Gruppen av høytlønnede får ikke økt skatt på grunn av inntekten i seg selv, men at denne gruppen mottar i gjennomsnitt en del utbytte.

Les også: Dette får du i skattelette

De to viktigste endringene er innføringen av trinnskatt (erstatter toppskatt), og lavere skatt på alminnelig inntekt.

NY KALKULATOR FOR SKATTENDRINGEN 2015 TIL 2016: Beregn hvordan skatteendringen i statsbudsjettet slår ut for deg.

Skatt på alminnelig inntekt

Skatt på alminnelig inntekt er skatten du betaler av inntekten etter at alle fradragene er trukket fra.

Satsen reduseres fra 27 til 25 prosent.

Det betyr at skatt på avkastning i aksjefond, bank, etc får redusert skatt. Motsatt betyr det at rentefradraget får mindre effekt.

Toppskatten erstattes av trinnskatt

Toppskatten og trinnskatten er en bruttoskatt. Det vil si at fradragene ikke har noen betydning for størrelsen på den.

Innføring av trinnskaten har sammenheng med at skattesatsen for alminnelig inntekt reduseres. En del av de tapte skatteinntektene fra lavere skatt på alminnelig inntekt tas igjen i trinnskatten.

Innslagspunkt for trinnskaten for 2016:

  • Under 158.800 kr skal det ikke betales trinnskatt
  • Fra 158.800 kr til 224.900 kr skal det betales 0,8 %
  • Fra 224.900 kr til 565.400 kr skal det betales 1,6 %
  • Fra 565.400 kr til 909.500 kr skal det betales 10,6 %
  • Fra 909.500 kr skal det betales 13,6 %

Du betaler altså denne skatten innenfor hvert enkelt trinn. Har du en inntekt på 600.000 kroner betaler du 0,8 prosent og 1,6 prosent innenfor de to trinnene. Satsen på 10,6 prosent betaler du fra 565.400 kroner til 600.000 kroner.

I forhold til 2015 er de to øverste innslagspunktene lønnsjustert. Det er de to nederste trinnen som er de nye trinnene.

Lavere formuesskatt

Formuesskatten senkes fra 0,85 prosent av netto formue til 0,8 prosent. Innslagspunktet for formuesskatt økes fra 1,2 millioner kroner til 1,4 millioner. Effekten er 500 kroner i skattelette for hver million i formue utover bunnfradraget på 1,4 millioner kroner.

Økt BSU-sparing

Det foreslås å øke det totale sparebeløpet innenfor BSU (boligsparing for ungdom) fra 200.000 til 300.000 kroner. Det årlige sparebeløpet på 25.000 står fast. Det betyr at man må spare i 12 år for å fylle maks kvote, innen det året man fyller 33 år. Det er i praksis mange som ikke har muligheten til å gjøre dette, fordi de ikke betaler nok skatt i alle disse årene.

Økt moms på kultur og transport

Økt mva på kultur- og transporttjenester fra 8 til 10 prosent.

Det kan bety at disse tjenestene blir dyrere:

  • Fly
  • Hotellovernattinger
  • Fornøyelsesparker, museer og opplevelsessentre
  • Kinobilletter
  • Idrettsarrangement med store billettinntekter, som fotballkamper i Tippeligaen
  • NRK-lisensen
  • Persontransport (tog, buss o.l.)

Redusert moms på digitale aviser

I dag er papiraviser fritatt fra merverdiavgift, mens elektroniske nyhetstjenester omsettes med full mva-sats (25 prosent).

Regjeringen foreslår at ordningen omfatter elektroniske nyhets- og aktualitetstjenester, både i form av tekst og som lyd/bilde.  Det vil omfatte alle medier som i hovedsak består av nyhets- og aktualitetsinnhold, blant annet nettaviser og nyhetsbaserte tv-kanaler.

Merverdiavgiftsfritaket må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før det kan tre i kraft.

Økt pensjon for gifte og samboere

Fra 1. september neste år får gifte og samboende 90 prosent av grunnbeløpet i folketrygden i grunnpensjon, en økning fra 85 prosent.

Endringen er planlagt å tre i kraft fra 1. september neste år. Full effekt av økningen først i 2017. For et ektepar eller samboerpar vil økningen i pensjon da utgjøre ca 9.000 kroner.

Likevel ikke omlegging av bilavgiftene nå

Dreiningen av bilavgiftene i retning av utslipp fremfor vekt og motorytelse, som Regjeringen varslet i år er utsatt. Trolig på grunn av den svekkede troverdighetene til dieselbilenes utslippstall, i kjølvannet av Volkswagen-avsløringen.

Særlig var det plug-in-hybrid-bilene som lå an til kraftige avgiftskutt. Det må nå vente.

Alle bilavgiftene og drivstoffavgiftene oppjusteres i takt med forventet inflasjon på 2,5 prosent. Slik at økningen justert for inflasjon er null.

Reisefradraget

Regjeringen foreslår å øke bunnbeløpet i reisefradraget fra 16.000 til 22.000 kroner. Det betyr at du må ha lengre vei til jobben for å få reisefradrag. Konsekvensen er at reiseavstanden nå må utgjøre minst 32 kilometer mellom hjem og jobb.

Egenandeler for helse

Egenandeler for helse oppjusteres ikke i takt med forventet inflasjon. Det betyr at egenandelene reelt sett blir litt lavere. Derimot foreslås egenandelene for pasientreiser, blå resept, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet foreslås økt fra 1. januar 2016.

Ligningsverdi for bolig

Ligningsverdien for boliger forblir uendret på 25 prosent av beregnet markedsverdi. Men ligningsverdien for sekundærbolig (bolig du ikke bor i selv, typisk utleiebolig) blir satt opp fra 70 prosent av markedsverdi til 80 prosent av markedsverdi.

Dette har bare betydning hvis du betaler formuesskatt. Hvis markedsverdien er 4 millioner kroner, øker ligningsverdien fra 2,8 millioner til 3,2 millioner kroner. Økningen på 400.000 kroner i ligningsverdien kan da gi en formuesskatteøkning på 3.200 kroner.

Barnetrygd

Uforandret på 970 kroner i måneden.

Beskatning av fond

Reglene for beskatning av verdipapirfond og inntekter fra slike fond endres slik at de i større grad tar hensyn til sammensetningen av verdipapirer i fondet. Endringene vil gi norske fond bedre og mer rettferdige konkurransebetingelser og motvirke skattemessige tilpasninger.

Aksjeutbytte

Regjeringen foreslår å øke skatten på utbytte mv. (utbytte som overstiger skjerming), men mindre enn det Skatteutvalget foreslår. Regjeringen foreslår at den samlede marginalskatten på utbytte (inklusive selskapsskatt) ikke økes og opprettholdes om lag på 2015-nivå i 2016. Årsaken til økningen er den lavere skatten på alminnelig inntekt (se lengre opp i artikkelen) vil i utgangspunktet gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap, å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte.

Den økte beskatningen skal skje ved å gange opp utbyttet med en faktor på 1,15. Etter å ha vært ganget opp med 1,15 inngår denne i den alminnelige inntekten. Skattesatsen blir da i praksis 28,75 prosent på utbytte.

Øvrige satser

De fleste andre satser oppjusteres i takt med forventet inflasjon på 2,5 prosent for 2016, hvilket betyr ingen reell endring. Øvrige skattesatser øker med 2,7 prosent som er i takt med forventet lønnsvekst og gir derfor heller ingen reell endring.

Kalkulatorer:

Skatteberegning 2016 vs 2015
Sammenlign hva du må betale i skatt for 2016 og 2015. Her er de to skatteårene gjort direkte sammenlignbare, slik at du kan se eksakt hvordan du kommer ut av statsbudsjettet.

Skatteberegning for lønnsmottakere 2016
Enkel og rask skatteberegning for lønnsmottakere.

Skatteberegning 2016
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteåret 2016. Gjelder for lønnsmottakere, uføretrygdede og næringsdrivende.

Skatteberegning 2015
Kalkulatoren beregner skatten din for skatteåret 2015. Gjelder for lønnsmottakere, uføretrygdede og næringsdrivende.

Pensjonsskatt 2016
Kalkulatoren beregner pensjonsskatten din for skatteåret 2016.