Revidert nasjonalbudsjett 2015

Revidert nasjonalbudsjett for 2015 har disse avgiftsendringene som berører privatøkonomien.

Revidert budsjett for 2015 følger tradisjonen ved å la de fleste budsjettpostene ligge i fred. Likevel er det konkrete endringer som direkte griper inn i lommeboken, samt overordnede endringer i bilavgiftene som vil komme til å gi konkrete utslag i statsbudsjettet til høsten. Likevel kan vi anslå hvilken utslag retningsendringen i bilavgiftene vil få.

Den direkte betydningen for lommeboken er som vanlig små i revidert budsjett.

Forbruksavgiften på strøm

Forbruksavgiften for strøm foreslås økes med 0,5 øre pr kWh fra 1. juli. Avgiften øker da fra 13,65 øre til 14,15 øre.

For en enebolig fra 60- og 70-tallet med strøm som oppvarmingskilde, vil dette øke strømregningen med over 200 kroner. Disse boligene var bygget med dårlig isolasjon. Nyere eller mindre boliger, kan forvente en hundrelapp i økning.

Nord-Troms og Finnmark er fritatt for alle avgifter på strøm og berøres ikke.

Uføre taper maks 4.000 kr i stedet for 6.000 kr

Fra årsskiftet fikk alle som tidligere hadde uførepensjon omregnet dette til ny uføretrygd.  Fra da av skattes uføretrygden på samme måte som lønn. Dette betyr høyere skatt enn det den tidligere var. Dette ble for de fleste kompensert med høyere trygd. 

Men noen kom dårligere ut. Det er spesielt de som hadde renteutgifter som kan ha kommet dårligere ut. For disse ble det laget overgangsregler, slik at tapet ikke skal være større enn 6.000 kroner.

I revidert budsjett er dette maksimale tapet redusert til 4.000 kroner. For de som taper mer enn dette, gis det et direkte fradrag i skatten.

Les mer om uføretrygd.

Bilavgiftene dreies mot CO2-utslipp

Effektkomponenten skal fases ut og vektkomponenten reduseres. CO 2-komponenten skal økes og være progressiv, og vurderes i sammenheng med endringene i vekt- og effektkomponentene. NO X-komponenten skal beholdes og økes. Endringene forventes å medføre noe lavere inntekter fra engangsavgiften i takt med lavere utslipp fra bilparken over tid. Lavere gjennomsnittlig engangsavgift medfører sannsynligvis økt nybilsalg og lavere alder på bilparken. Endringene i engangsavgiften fases inn gradvis fra og med 2016.

Regjeringen ønsker å innføre merverdiavgift på elbiler, og samtidig innføre en støtteordning for å kompensere for den økte avgiften. Dette er en ordning som er mye brukt i andre land. Merverdiavgiftsfritaket for elbiler innebærer betydelig høyere støttebeløp for store og dyre biler enn for de mer ordinære kjøretøyene. Derfor ønsker regjeringen å begrense støtten til et maksimalt beløp per kjøretøy.

Dermed vil små og billige elbiler få en stor avgiftsfordel. Dyre elbiler - som for eksempel Tesla  - vil få like mye støtte i kroner i øre, men ikke like mye som merverdiavgiften utgjør. Dermed blir Tesla dyrere med de foreslåtte avgiftsomleggelsene.

Dyrere diesel

Regjeringen skriver i sitt forlsag til nasjonalbudsjett at CO2- avgiften bør på sikt innrettes slik at den priser CO2-utslipp fra fossile drivstoff likt i kroner per tonn CO2. I tråd med dette foreslår regjeringen å øke CO2-avgiften på autodiesel ilagt veibruksavgift og naturgass og LPG om lag til nivå med bensin i kroner per tonn CO2.

Antagelig vil det også øke verdifallet litt på dieselbilen og redusere det litt på bensinbiler.