New York børsen og aksjefond

I dagens lavrenteklima står aksjefond igjen som eneste spareform som kan gi positiv realavkastning.

Rentene i både Norge og utlandet er null når skatt og inflasjon trekkes fra, og er forventet å holde seg der i mange år fremover.

Sparing til pensjon bør gi en avkastning som minst tilsvarer den forventede lønnsveksten. Hvis ikke, taper sparepengene kjøpekraft.

Med dagens fremtidsrenter vil både bankinnskudd og obligasjonsfond gi for lav avkastning til å overgår den generelle lønnsutviklingen.  Etter at skatt er trukket fra vil bankinnskuddet miste kjøpekraft for hvert år, mens obligasjonsfondet om lag holder følge med lønnsveksten, det vil si at det knapt øker i verdi.

Aksjefond eneste spareform som kan øke i kjøpekraft

Også aksjemarkedets forventede avkastning svekkes når rentene faller. Likevel står aksjefond igjen som eneste spareform som kan overgå lønnsveksten.

Enhver krone som er investert i lavrisikoprodukter vil mest sannsynlig falle i kjøpekraft, eller i beste fall holde følge med kjøpekraften, men altså knapt stige. Det gjelder også sparing som har «garanti» i navnet, for eksempel tjenestepensjon med avkastningsgaranti. Garantien betyr bare at mesteparten av sparemidlene er plassert i rentepapirer. Begrepet er samtidig en garanti for lav avkastning, har tidligere beregninger fra Smarte Penger påvist. Du kan ikke forvente avkastning utover garantien.

Sparer du i aksjefond kan du forvente 3-4 prosent avkastning utover risikofri rente, den såkalte meravkastningen. Sagt på en annen måte: Du kan forvente 3,5 prosent mer i årlig avkastning i aksjefond enn på en høyrentekonto.

Les også: Slik velger du aksjefond.

Tallet er et gjennomsnitt av ulike studier på meravkastning i USA og Norge. Over tid gir renters rentes effekten stor effekt. Over veldig lang tid blir effekten særdeles stor.

Over 30 år vil en meravkastning på 3,5 prosent gi deg tredobbelt så stor formue sammenlignet med bankinnskudd før skatt. Etter skatt drøyt dobbelt så stor.

Du kan selv se hvordan dette slår ut ved å bruke «Meravkastningskalkulatoren».

Nå ser det ut til at dette faktum er i ferd med å synke inn hos nordmenn. Norske personkunder nettotegnet (forskjellen på kjøp og salg) for  2,1 milliarder kroner i aksjefond og kombinasjonsfond i mars, viste siste tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF). Vi må tilbake til desember 2006 for å finne en måned der norske privatpersoner hadde høyere nettotegning i aksjefond og kombinasjonsfond enn i mars. Videre har det vært en jevn økning i nordmenns nettotegning i disse fondskategoriene de siste fire månedene, viser tallene fra VFF.

PS: Også eiendomsinvesteringer kan gi større avkastning enn lønnsveksten, men det har blitt solgt så mye overpriset humbug i denne kategorien at Smarte Penger fraråder å investere i såkalte eiendomsfond. Ønsker du å investere i eiendom, anbefaler Smarte Penger å investere direkte i eiendomsselskap på børsen, som f.eks Olav Thon Eiendomsselskap, Entra eller Norwegian Property. Da sparer du deg for de høye gebyrene du må betale ved å gå via et eiendomsfond.

Inflasjon og lønnsvekst

 Vi måler her formuesutviklingen mot lønn. Man kan også måle den mot inflasjonen, altså den generelle prisveksten. Inflasjonen bør alltid komme til fratrekk for å vise den reelle avkastningen. Da får man renset ut det som prisveksten spiser opp av avkastningen ved at alle konsumvarer blir dyrere og pengenes kjøpekraft reduseres. Siden lønnsveksten normalt overstiger inflasjonen, får man ikke med seg utviklingen i formuens kjøpekraft målt mot det du faktisk har å rutte med, nemlig din lønn. Derfor sammenligner vi med lønnsutviklingen.

Inflasjonsjusert Bank Aksjefond
Avkastning 2,5% 6,0%
Skatt -0,8% -1,6%
Inflasjon -2,0% -2,0%
Etter skatt og inflasjon - 0,3% 2,4%
Lønnsjustert    
Avkastning 2,5% 6,0%
Skatt -0,8% -1,6%
Lønnsvekst -3,0% -3,0%
Etter skatt og lønnsvekst -1,3% 1,4%

Kostnadene er ekstra viktige i lavrenteklima

Aksjemarkeds prising av fremtidig avkastning må sees i forhold til rentenivået. Grovt sett kan man si at den forventede aksjeavkastningen følger rentenivået, men med et påslag på toppen, en såkalt risikopremie. Når renten er lav er investorenes krav til avkastning i aksjemarkedet dertil lav. Samvariasjonen er naturlig siden en investor hele tiden sammenligner de ulike investeringsklassene mot hverandre.

Kostnadene blir ekstra viktige. Et aksjefond som tar 2 prosent i kostnader har i utgangspunktet jafset i seg 33 prosent av forventet avkastning dersom årlig forventet avkastning i aksjemarkedet er 6 prosent. Vi har benyttet 6 prosent i denne artikkelen som trolig er litt i høyeste laget. Det kan godt tenkes at 4 prosent er mer korrekt. Isåfall spiser kostnadene i utgangspunktet opp halve avkastningen. Les mer om hvor viktig det er å unngå at kostnadene spiser opp avkastningen.

Risiko i aksjefond

Aksjefond innebærer risiko. Skal du ha høy avkastning må du ta risiko. I løpet av ett år kan aksjefondet falle 40 prosent i verdi. Men et annet år kan fondet stige 60 prosent i verdi. Verdiutviklingen er aldri en rett linje, den går i sikk-sakk.

Men over tid jevner det seg ut slik at risikoen i det lange løp er betydelig lavere enn på ett års sikt. Men mister du nattesøvnen når aksjefondet en dag raser i verdi (for det vil inntreffe), er det neppe noe for deg. Du bør minimum ha fem års sparehorisont i aksjefond, helst minst 10 år.

Husk også at nedbetaling av lån er en glimrende spareform. Lånerenten er din avkastning - en høy risikofri avkastning. Nedbetaling av lån er et bedre alternativ enn obligasjonsfond, kombinasjonsfond og andre lavrisikoplasseringer.

Smarte Pengers beregning av forvente i meravkastning

Fondstype Risiko Meravkastning målt mot bankinnskudd
Maks tap ett år
Aksjefond:      
Plasserer i alle typer aksjer på Oslo Børs Høy 3,0 % - 4,0 % -50%
Plasserer over hele verden Høy 3,0 % - 4,0 % -40%
Plasserer i Europa Høy 3,0 % - 4,0 % -45%
Plasserer i Nord-Amerika Høy 3,0 % - 4,0 % -40%
Plasserer i Asia Høy 3,0 % - 4,0 % -45%
Plasserer i «Emerging markets» Høy 3,0 % - 4,0 % -65%
Plasserer i spesielle bransjer Høy 3,0 % - 4,0 % -65%
Obligasjonsfond:      
Lav kredittrisiko - løpetid over 4 år Ganske høy 0,5 % - 1,0 % -25%
Kan ta kredittrisiko - løpetid over 4 år Ganske høy 0,7 % - 1,2 % -27%
Pengemarkedsfond      
Ingen kredittrisiko – løpetid opp til 360 dager Lav 0% 0%
Kan ta kredittrisiko – løpetid opp til 360 dager Lav 0,0 % - 0,3 % 0%

 

Les også:

9 av 10 går i disse aksjefondfellene

Kalkulatorer:

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareformer.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Aksjefondsparingskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.