Indeksfond har de klart laveste kostnadene blant aksjefondene. Men bankene selger helst de dyreste fondene.

Det er få som vektlegger kostnadene i aksjefondene. Hele 95 prosent av private plasseringer i aksjefond er i de dyreste aksjefondene, såkalte aktive fond, viser tall fra VFF. Det til tross for at kostnadene har stor betydning for avkastningen du sitter igjen med på lang sikt.

Bankene leder helst kundene inn i de dyre aksjefondene. Et av DNBs dyreste norske aksjefond økte forvaltningskapitalen med 170 prosent siste året, mens deres billigste norske aksjefond,  økte med bare 17 prosent. Samme mønster viser tallene til Nordeas aksjefond.

Det dyre fondet heter DNB Norge. Det billige heter DNB Indeks Norge og er et indeksfond, dvs aksjefond som slavisk skal følge børsens utvikling til svært lave kostnader. Det dyre fondet har 122.300 kunder, mens det billige bare har 5.900 kunder. Samme bildet gjelder om man ser på DNBs globale fond.

Kan spare 186.000 kroner i kostnader (gebyrer)

Plasserer du 200.000 kr i aksjefondet DNB Norge vil du etter 20 år ha pådratt deg 186.036 kroner i gebyrer. Velger du derimot DNBs billigste norske aksjefond, DNB Indeks Norge, vil du bare sitte igjen med 35.347 kroner. Det dyre fondet er 426 prosent dyrere.

 DNB Norge har en DP-indeks på 0,94 som viser at det ikke gjør det bedre enn indeksen.

Smarte Penger: Hva er årsaken til at det dyreste aksjefondet i samme marked også er det hvor dere har flest kunder?

-Det er vanskelig å si noe annet enn at det viktige for kundene er avkastningen over tid, fratrukket kostnader. Vårt DNB Norge-fond, som du refererer til, har hatt en gjennomsnittsavkastning på 11,2 prosent de siste tre årene, med en forvaltningskostnad på 1,8%, sier Even Westerveld, informasjonsdirektør hos DNB.

Smarte Penger: Men indeksfondet har jo gitt høyere avkastning enn DNB Norge-fondet, hele 13,35 % siste tre år etter kostnader. Så hvis kunden er opptatt av avkastning etter kostnadene, hvorfor er veksten hele 170 % i DNB Norge, men bare 17 % i DNB Indeks Norge. Da burde det jo vært motsatt?

- Vi har sagt det vi ønsker å si, svarer Westerveld.

Noen tilbyr til og med aksjefond uten gebyrer. Som eneste i Norge gjør nettopp Nordnett det. I grafen nedenfor ser du hvor viktig kostnadene er i aksjefond. Vi har oppstilt Nordnets aksjefond sammen med Odin Norge og viser hvordan kostnadene spiser opp mye av avkastningen i det dyre fondet dersom begge fondene gi børsens avkastning de neste 10 årene. Utgangspunktet er en plassering på 200.000 kroner.

Tabellen under viser hvor høye kostnader du pådrar deg dersom du plasserer 200.000 kroner i aksjefond og avkastningen er lik mellom fondene. Vi antar den årlige avkastningen i aksjemarkedet blir 6 prosent. Dette kan synes lavt, men den forventede avkastningen i aksjemarkedet følger rentenivået. Når den risikofrie renten er såpass lav som i dag, viser modellene som benyttes for å predikere avkastning også lavere avkastning i aksjemarkedet.

Kostnader over tid, noen utvalgte aksjefond
  10 år 20 år
Dyre, norske    
Odin Norge 69 522 214 158
DNB Norge 56 378 186 036
     
Billige, norske    
Nordnet SuperfondNorge 0 0
Alfred Berg Indeks Classic 6 369 22 607
     
Dyre, globale    
Fram Global 62 122 203 204
Odin Global 62 122 203 204
     
Billige, globale    
DNB Global Indeks 10 009 35 347
Nordea Global Indeksfond 13 289 46 713

Tabellen viser kun kostnadsforskjellen dersom lik avkastning før kostnader mellom fondene.
Kilde: Smarte Penger.

- Bankene ønsker å selge produktene med de høyeste gebyrene

Bare 5 prosent av nordmenns aksjefondsformue er plassert i lavkostnads-aksjefond, såkalte indeksfond (se forklaring under), viser ferske tall fra VFF. Resten er plassert i aksjefond med høye kostnader. Det burde vært motsatt. Nordmenn burde gjøre som oljefondet der mesteparten plasseres i aksjefond til lave kostnader. Bare en liten del plasseres i aktiv forvaltning der forvalterne skal forsøke slå børsen.

Den aktive forvaltningen er toppkrydderet i porteføljen mens fond med svært lave kostnaden er basisen. Hos nordmenn er det motsatt. Og bankenes ønske om å selge produktene som gir de høyeste gebyrene er åpenbart mye av forklaringen.

All forskning som er publisert fra akademiske miljøer har vist at indeksfond over tid slår de aktive fondene. Enkelte aktive fond klarer å gi høyere avkastning enn børsen over tid etter at kostnadene er trukket fra. Men også disse fondene mister etterhvert piffen. Enten fordi den dyktige forvalteren skifter jobb eller fordi fondets vinnerstrategi etterhvert blir absorbert av markedet. I tillegg vokser vinnerfondene og gjør det vanskeligere å manøvrere seg i markedet. Forskningsresultater fra Norges handelshøyskole tegner samme bilde som forskning på dette fra USA, nemlig at mesteparten av gode forvaltningsprestasjoner kan tilskrives flaks, og mesteparten av dårlige prestasjoner kan tilskrives uflaks.

Aktive aksjefond og indeksfond

  1. Aktive aksjefond. Slik fond har et forvaltermiljø som forsøker å lete etter aksjer som skal gjøre det bedre enn børsen. Noen klarer det, andre ikke. Over tid er det ekstremt få som klarer det.
  2. Indeksfond. Aksjefondet aksjesammensetning avviker svært lite fra referanseindeksen, typisk en børsindeks. De rene indeksfondene forvaltes slavisk i forhold til den indeksen de skal følge. Fondets jobb er å følge denne indeksen tettest mulig som en robot. Med samme referanseindeks vil forskjellen i avkastning sett over tid være lik kostnadsforskjellene. Indeksfondene er de desidert billigste fondene. Gebyrene er normalt 70-90 prosent lavere enn i aktive aksjefond.

Kalkulator: Så mye betyr kostnadene i aksjefondet.

Slik skal passivt forvaltede fond og indeksfond vurderes

Indeksfond skal vurderes etter kostnader. Forskjeller i avkastning mellom indeksfond kan tilskrives tilfeldigheter. Likevel kan enkelte avvike, som f.eks KLP AksjeGlobal Indeks IV A, som er valutasikret. Når norske kroner svekker seg, vil et slikt fond gi svakere avkastning enn globale indeksfond uten valutasikring. Og motsatt når norske kroner styrker seg.

Det er også en tredje fondsgruppe, passive fond. Det er aksjefond som markedsfører seg som aktive, men som nærmest følger indeksen som en skygge. Likevel tar de seg betalt som et aktivt fond.  Hvilke fond som er aktive, og hvilke som er passive kan du se på Smarte Pengers fondsoversikter.

Indeksfondene

Dette er indeksfondene som er aktuelle å plasserer penger i. Fond med minsteinnskudd på over 1 million kroner er ikke tatt med her.

For de fleste er det naturlig å investere i indekser i Norge, og særlig brede indekser globalt.

I det norske markeder er det nå sju fond som følger indeksen. Fire av dem følger den brede OSEBX-indeksen. Billigst er Nordnet som faktisk har null i kostnader! De fire neste har svært lave kostnader. Alfred Berg Indeks Classic har en årlig forvaltningskostnad på 0,19 prosent. Minsteinnskuddet er på 25.000 kroner, men de tilbyr ikke spareavtale.

Helt marginalt dyrere er Storebrand Indeks Norge, og KLP AksjeNorge Indeks Norge II med en årlig forvaltningskostnad på 0,2 prosent. KLP har i utgangspunktet kjøps- og salgskostnader, men denne er null ved å handle fondet på selskapets nettsider. DNB Norge Indeks er også billig med 0,3 prosent i årlige forvaltningskostnader. Alle disse tre tilbyr månedlige spareavtaler.

Ser vi på de globale indeksfondene er det større forskjeller på indeksene de skal følge. Det gjør også at avkastningensforkjellene blir litt større år for år. Men i et mer langsiktig perspektiv vil dette utjevne seg, og det er de mest kostnadseffektive som vil vinne.

Fem globale indeksfond utmerker seg med lave kostnader. Aller billigst er DNB Global Indeks, og Storebrand Indeks - Alle Markeder. Her er det årlige forvaltningsgebyret på 0,3 prosent. Både minsteinnskudd og månedlig sparebeløp er på bare 100 kroner. Nordnet tilbyr ikke globalt indeksfond.

For fremvoksende markeder er KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II klart billigst med en årlig forvaltningskostnad på 0,3 prosent. Alle de tre aktuelle alternativene følger indeksen MSCI Global Emerging Markets Index.

Fond Minste-innskudd i kr
Årlig kostnad i %
Kjøpskostnad i %
Salgskostnad i %
Sparing per mnd Indeks fondet følger
Norge
Nordnet Superfond Norge 100 0 0 0 100 OBX Index
Alfred Berg Indeks Classic 25 000 0,19 0,00 0,00 Nei OSE FXLT Mutual Fund
Storebrand Indeks - Norge 100 0,20 0,00 0,00 100 OSEBX
KLP AksjeNorge Indeks II 3 000 0,20 0,05 0,05 500 OSEBX
DNB Norge Indeks 100 0,30 0,00 0,00 100 OSEBX
Pluss Indeks 50 000 0,70 0,50 0,50 Nei OBX Index
Carnegie Norge Indeks 1 000 0,80 3,00 1,00 1000 OBX Index
Norden
KLP AksjeNorden Indeks 3 000 0,20 0,05 0,05 500 VINXFNOK
Nordnet Superfondet Sverige 100 0 0 0 100 NASDAQ OMX 1-index
Nordnet Superfondet Danmark 100 0 0 0 100 OMX Copenhagen 20 Cap Index
Nordnet Superfondet Finland 100 0 0 0 100 OMX Helsinki 25 Index
Globale
DNB Global Indeks 100 0,30 0,00 0,00 100 MSCI World Index
Storebrand Indeks - Alle Markeder 100 0,30 0,00 0,00 100 MSCI All Country World Index
KLP AksjeVerden Indeks 3 000 0,30 0,12 0,09 500 MSCI World NR USD
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 3 000 0,35 0,10 0,05 500 KLP Global SRI (hedged to NOK)
Nordea Global Index Fund 100 0,40 0,00 0,00 100 MSCI World Total Return NTR
Landkreditt Aksje Global 300 1,25 1,25 1,25 300 MSCI World Free Index
Nye markeder
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 3 000 0,30 0,20 0,30 500 KLP FM Indeks
Storebrand Indeks - Nye Markeder 100 0,75 0,00 0,00 100 MSCI Global Emerging Markets Index
Handelsbanken MSCI Emerging Markets Index 1 000 0,80 0,00 0,50 300 MSCI Emerging Markets Index
Europa
Handelsbanken Europafond Index 1 000 0,40 0,00 0,00 300
Nord-Amerika
Handelsbanken MSCI USA Index 1 000 0,40 0,00 0,00 300 MSCI USA Index

 Kjøper eller selger du KLP-fondene på KLPs nettsider, betaler du ingen kjøps-eller salgsprovisjon (gjelder for beløp opp til 1 million kroner).

 

Se kostnadene på forskjellige aksjefondstyper:

Norske fond

Nordiske fond

Globale fond

Fond som investerer i nye markeder

Les mer om aksjefond:

Aksjefond

Krav til aksjefond

Aksjefondenes inndeling

Måltall for fond

Risiko og sammenligningsmetoder for aksjefond

Kalkulatorer:

Aksjefondsparing
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Fondskontokalkulator
Her kan du gjøre en vurdering om det er best å investere direkte i fond, eller å gå via en fondskonto.

Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Kostnadenes betydning i fond
Kalkulatoren viser hvilken betydning de forskjellige kostnadskomponentene i et fond har.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.