Det kan ha stor betydning hvilket lån du betaler ned først.

Har du tatt opp flere typer lån - som boliglån, billån og kanskje et forbrukslån - har det stor betydning for lommeboken hvordan du nedbetaler de forskjellige lånene.

Det er ikke noe fasitsvar på hva som er en riktig form for nedbetaling. Det riktige er å skreddersy en nedbetalingsplan som passer din økonomi.

Og da er det mange forhold som kommer inn i bildet. Som hva du har i disponibel inntekt, andre lån og fremtidig lånebehov og så videre.

Men det som er helt sikkert er at hvis du har flere lån, lønner det seg å nedbetale det dyreste lånet først.

Betal alltid det dyreste lånet først

Har du et boliglån med en rente på 3,5 prosent og et kredittkort på 20 prosent, lønner det seg å bruke alle avdragskronene på å nedbetale kredittkortet først.

Det mange har lett for å glemme, er at det er de totale avdragskronene som teller, ikke om avdragene innbetales på ett eller to lån.

Hvis det er vanskelig å få den nødvendige avdragsfrie perioden, skal du betale minst mulig i avdrag på det billigste lånet. I praksis er det lettest å få avdragsfrihet på boliglånet, eventuelt å forlenge nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden kan forkortes igjen etter at du har nebetalt de dyrere lånene.

Eksempel

Under har vi laget et eksempel på i hvilken rekkefølge - og hvor raskt - det kan lønne seg å nedbetale de ulike lånene sine i.

I dette eksemplet har lånetakeren fire forskjellige lån, der de samlede lånene er 2.340.000 kroner. De totale terminbeløpene per måned er 19.464 kroner. Dette er forutsetningene for lånesituasjonen:

Type lån Lån Rente Nedbetaling Rente Avdragsdel Terminbeløp
Boliglån 2 000 000 3,50% 30 5 833 5 556 11 389
Billån 200 000 6,00% 7 1 000 2 381 3 381
Forbrukslån 100 000 15,00% 5 1 250 1 667 2 917
Kredittkort 40 000 20,00% 3 667 1 111 1 778
Sum 2 340 000     8 750 10 714 19 464

Den største delen av avdragene går her til boliglånene med 5.556 kroner i måneden av totale avdrag på 10.714 kroner.

Det mest lønnsomme er å gjøre om boliglånet til et avdragsfritt lån, inntil de andre lånene er nedbetalt. Det betyr at du skal rute de 5.556 kronene som skulle gått til boliglånet til kredittkortet. Dette vil da være nedbetalt innen ca 8 måneder. Deretter rutes avdragene til forbrukslånet, inntil dette er nedbetalt. Til slutt nedbetales billånet. I dette tilfellet vil de tre dyreste lånene være nedbetalt på under fire år.

Ved å rute avdragane til de dyreste lånene vil du i dette eksemplet spare omtrent 25.000 kroner. Dette oppnårr du ved å betale akkurat det samme i avdragesdelen som i den opprinelige nedbetalingsplanene på de fire lånene..

Nedbetalingstid på lån

Alle diskusjoner om nedbetalingsform handler om hvor fort du tilbakebetaler lånet. Og de  «smarte» nedbetalingsvariantene går i bunn og grunn ut på å nedbetale lånet hurtigere på en eller annen måte. Noen fikse løsninger finnes ikke. Det er og forblir antall avdragskroner du betaler hvert år som er det avgjørende.

Å velge lengst mulig avdragstid på lånet, betyr at du totalt sett får høyere renteutgifter. Jo lenger avdragstid, jo mer penger låner du over et lenger tidsrom. Men et serielån tilbakebetalt over 10 år, kan gi omtrent samme totalutgift som et annuitetslån tilbakebetalt over noen færre år. Slik kan du sjonglere med de ulike lånetypene, til du finner det som passer din situasjon.

Hva passer deg best?

Konklusjonen er at den riktige nedbetalingsprofilen er den som passer din disponible inntekt. Det er bedre å velge en lang nedbetalingstid, enn å la det gå unødvendig ut over levesettet i dag. Spesielt hvis den disponible inntekten vil gå kraftig opp senere. Da vil det bli for stor skjevhet i livskvalitet mellom livsfasene.

Det du skal vurdere, er hvor mye avdrag det er fornuftig å betale akkurat for deg. At det lønner seg å betale mest mulig er greit, men et sted går det en grense. Du kan for eksempel ikke velge et serielån med ti års nedbetalingstid, hvis du ikke har råd til å betale avdragene.

Behold styringsmuligheter

Det er også viktig at du opprettholder det vi kan kalle styringsmuligheter i din personlige økonomi. For å klare dette, vil det for de fleste lønne seg å ha en oppsparingsplan ved siden av nedbetalingsplanen.

Lånet kan da i tillegg nedbetales med en ekstra sum hvert år, eller når det måtte passe. Dette gir deg større kontroll med låneutgiftene. Husk også at nedbetaling av lån er sparing.

Kombiner med sparing

Sparingen kan du kombinere med alle typer lån, uten at du binder deg til noe som helst. Av praktiske årsaker bør sparingen skje ved fast belastning, slik at ikke alt koker bort. Da kan ordningen fort bli en fiasko i stedet.

Kostnaden ved denne modellen er nå lav fordi de beste høyrentekontiene har en rente som er nesten like høy som boliglånsrenten.

Avdragsfrihet

Det er også mulig å velge avdragsfrihet. Det er egentlig det samme som å forlenge nedbetalingstiden av lånet og kan være helt greit å gjøre i enkelte perioder. De aller fleste som kjøper en ny bolig, vil de første årene dra på seg ekstra kostnader til nye møbler og oppussing. Avdragsfrihet i lånets første 3-5 år kan da være greit. Dermed har du en litt lettere tilbakebetalingssituasjon enn om avdragene hadde begynt å løpe straks.

Avdragsfrihet kan også være greit i krisesituasjoner. Hvis inntekten din synker i en periode, for eksempel på grunn av kortvarig arbeidsledighet, bør du straks sørge for at banken gir deg avdragsfrihet. På den måten betaler du til enhver tid kun renter av lånebeløpet.

 

Se også:

Refinansiering av boliglån

Boliglån

Kalkulator:

Refinansieringskalkulator
Her ser du hvor mange dager det tar før du har tjent inn kostnadene ved refinansiering.