Våre budsjetteksempler viser at du må være tålmodig om du er ung og på boligjakt. Har du bil, eller leier bolig alene, blir det ekstra tøft å nå det nye egenkapitalkravet uten hjelp.

Boligkjøp fremstår nærmest som en umulighet for mange unge og nyetablerte med nye og strengere retningslinjer for utlån.

Lenger ned i artikkelen har vi satt opp noen budsjett- og regneeksempler som viser hvilke reelle sparemuligheter en nyutdannet person, som leier bolig, har med de nye kravene.

Finanstilsynet varslet i september om enda strengere krav til nyetablerere - nærmere bestemt vil de at bankene skal kreve at boligkjøpere stiller med 15 prosent av boligens verdi i egenkapital. Frem til nå har nye låntakere måttet spare opp et beløp som tilsvarer ti prosent av boligverdien.

BSU-beløp når ikke langt

Regjeringen gjorde ingenting med BSU-ordningen i statsbudsjettet for 2012, og unge boligsparere må derfor fortsatt forholde seg til en øvre sparebeløpsgrense på 150.000 kroner. Dette er bare nok egenkapital til en leilighet til én million kroner.

Virkeligheten som møter mange, er at man kanskje må ut med to millioner for å få en leilighet av en viss størrelse i en av de største byene. Da betyr det nye egenkapitalkravet at man må stille med 300.000 kroner - altså 150.000 i tillegg til det maksimale BSU-beløpet.

Hjelp fra foreldre blir for mange eneste utvei - enten forskudd på arv, eller at foreldre står som kausjonister. Men for de som ikke har mulighet til å få hjelp fra foreldre, kan det altså bli tøft å spare opp den nødvendige egenkapitalen etter endt utdanning.

Tre eksempler

For å vise hvordan sparemulighetene er, har vi under satt opp tre budsjetteksempler. Alle tre eksempelpersonene har 400.000 kroner i inntekt, og i all hovedsak de samme utgiftene. Når det gjelder husleiekostnadene i våre eksempler, har vi tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige leiepriser for en toroms på Sagene i Oslo (snittprisene er hentet fra Boligbygg).

Men i eksempel 2 har vi forutsatt at personen har en høyere husleie, for eksempel fordi hun leier alene eller leier en større leilighet. I eksempel 3 har vi forutsatt at personen har bil, og dermed får ekstra utgifter som følge av dette (men slipper månedskortutgiften).

Eksempel 1 Eks 2 - høyere husleie Eks. 3 - har bil
Mnd År Mnd År Mnd År
Inntekt 33 333 400 000 33 333 400 000 33 333 400 000
Skatt 9 763 9 763 9 763
Netto inntekt 23 570 282 844 23 570 282 844 23 570 282 844
Mat og drikke 2 520 30 240 2 520 30 240 2 520 30 240
Klær og sko 670 8 040 670 8 040 670 8 040
Helse og hygiene 490 5 880 490 5 880 490 5 880
Lek og fritid 930 11 160 930 11 160 930 11 160
Andre dagligvarer 230 2 760 230 2 760 230 2 760
Husholdsartikler 320 3 840 320 3 840 320 3 840
Strøm 1 000 12 000 1 000 12 000 1 000 12 000
Forsikring 100 1 200 100 1 200 100 1 200
Husleie 6 400 76 800 10 000 120 000 6 400 76 800
Uteliv 3 000 36 000 3 000 36 000 3 000 36 000
Mobil/bredbånd 500 6 000 500 6 000 500 6 000
Andre utgifter 1 000 12 000 1 000 12 000 1 000 12 000
Lånekassen 625 7 500 625 7 500 625 7 500
Månedskort 500 6 000 500 6 000
Bilutgifter 0 0 0 0 4 000 48 000
Sum utgifter 18 285 219 420 21 885 262 620 21 785 261 420
Disponibel inntekt før sparing 5 285 63 424 1 685 20 224 1 785 21 424
Sparing:
Sparing i BSU 1 667 20 000 1 667 20 000 1 667 20 000
Disponibel til restsparing 3 619 43 424 19 224 119 1 424

Forutsetninger: Skatt blir trukket på 10,5 måneder. Studielånet er på 250.000 kroner til tre prosent rente. Utgifter til «Mat og drikke», «klær og sko»,  «Helse og hygiene», «Lek og fritid», «Husholdningsartikler» er hentet fra SIFOS standardbudsjett.                                   

Spareevne

Som dere kan se av eksempelet, så er det bare den første eksempelpersonen som har reell spareevne. Alle tre kan spare det årlige maksimale BSU-beløpet, men som vi allerede har skrevet kommer man ikke langt med 150.000 om man vil ha en gjennomsnittlig bolig i for eksempel Oslo i dag.

Personene i eksempel 2 og 3 klarer i praksis ikke å spare noe utover BSU-beløpene. Men personen i det første eksempelet har mulighet til å spare 3619 kroner i måneden. 

Hvor dyr bolig?

I eksemplene under har vi sett på hvor dyr bolig personen i det første eksempelet har råd til, hvis hun sparer i henholdsvis 3,5 og ti år. For å vise hva det nye egenkapitalkravet betyr i praksis, har vi også vist hvor dyr bolig eksempelpersonen har råd til, avhengig av om egenkapitalkravet er ti eller femten prosent.

Egenkapitalkrav
Antall spareår 10% 15%
3 år 1 290 000 860 000
5 år 2 120 000 1 420 000
10 år 4 160 000 2 770 000

Forutsetning: Rente på sparebeløp er fire prosent.

Så mye må personen spare

I det siste eksempelet har vi forutsatt at personen i det første eksempelet ønsker å kjøpe en toroms-leilighet i det området hun nå leier, nemlig Sagene i Oslo. Ut fra gjennomsnittpriser fra Finn.no må hun da ut med omkring 2.350.000 kroner.

Egenkapitalkrav
Nødendig sparebeløp per mnd 10% 15%
Sparing i 3 år 7 439 11 159
Sparing i 5 år 4 872 7 308
Sparing i 10 år 3 026 4 538

Forutsetninger: Rente på sparebeløp er fire prosent. Boligprisene stiger med fire prosent årlig.

Som du kan se av tabellen, betyr dette at personen - med det budsjettet som er satt opp - hadde klart å spare opp egenkapitalkravet på ti prosent i løpet av ti år. For å oppnå en egenkapital på 15 prosent av boligverdien - som er det nye kravet - må hun altså spare lenger enn ti år.

 

Kalkulator:

Boligsparingskalkulator
Kalkulatoren beregner hvor mye du må spare for å nå en gitt egenkapitalprosent til boligkjøp.