Indeksfond har de klart laveste kostnadene blant aksjefondene.

Aksjefondene har helt forskjellige forvaltningsstiler. Denne kan strekke seg fra at fondet tar posisjoner som avviker fullstendig fra referanseindeksen, til fond som skal følge indeksen eksakt (indeksfond).

Aksjefondene kan deles inn i to typer forvaltningsstiler:

  1. Aktivt forvaltede fond
  2. Passivt forvaltede fond (herunder indeksfond)

Et indeksfond er et helt vanlig aksjefond, men med svært lave kostnader. Et indeksfond har ikke et forvalterkorps som aktivt forsøker å slå børsindeksen. Indeksfondets oppgave er å følge indeksen nærmest mulig. Derfor kan du forvente at et indeksfond gir børsens avkastning fratrukket kostnadene.

Når du plasserer pengene i et indeksfond kjøper du egentlig markedsavkastningen. Kjøper du et passivt fond, det vil si et fond som ligger nært opp til indeksen, plasserer du pengene i nøyaktig det samme markedet. Et passivt fond avviker bare med noen få prosent fra indeksfond, men til vesentlig høyere kostnader. Over tid vil ikke et dyrt passivt fond ha muligheten til å slå et billig indeksfond.

I et fond som blir aktivt forvaltet plukker forvalteren aksjer helt indeksuavhengig. Målsettingen til disse fondene er å slå referanseindeksen med størst mulig margin. Aktivt forvaltede fond får derfor en avkastning som kan variere betydelig fra referanseindeksen år for år. Måltallet for relativ volatilitet (avvik fra referanseindeksen) vil derfor også være høyt.

Les: Hva bør du velge, indeksfond eller aktivt aksjefond?

Alle tilgjengelige studier har vist at indeksfond over tid gjennomsnittlig gir bedre avkastning enn aktive aksjefond på grunn av de svært lave kostnadene.

Når du skal spare i aksjefond vil det lønne seg å bruke flere forskjellige fond. Blant annet både indeksfond og aktivt forvaltede fond. Les mer om hvordan du kan sette sammen en aksjefondsportefølje.

Slik skal passivt forvaltede fond og indeksfond vurderes

Passive fond og indeksfond skal vurderes etter kostnader. For fond som har den samme referanseindeks er innholdet i passive fond nesten helt likt. For indeksfond skal det være helt likt. Det er blant indeksfondene du finner de aller laveste kostnadene i denne gruppen fond. Over tid kan du forvente at kostnadsforskjellen også vil utgjøre avkastningsforskjellen mellom disse fondene.

For passive fond som følger indeksen svært nært, vil det år for år likevel være tilfeldige variasjoner rundt indeksnivået. Det betyr at det passive fondet som er dyrest likevel på ett års sikt kan ha den høyeste avkastningen. Men over tid er det svært sannsynlig at det passive fondet med de laveste kostnadene vil gjøre det best i denne klassen.

For indeksfond vil variasjonene nødvendigvis bli svært små, hvis forvalteren har gjort jobben sin.

Hvilke fond som er aktive, og hvilke som er passive kan du se på fondsoversiktene. Her er listene enten delt inn i aktive eller passive fond, eller de er merket med hva de er. Her får du en oversikt over alle fondsoversiktene.

Derfor er det vanskelig å slå indeksfondet over tid

Når et fond er 95 prosent likt indeksen, er det bare de resterende 5 prosentpoengene som kan skaffe meravkastning. Har et fond 1,5 prosent høyere kostnader, blir dette en umulig oppgave over tid.

Her har vi satt opp noen eksempler på hvor høy meravkastningen må være på den aktive andelen for at det passive fondet skal ta igjen kostnadsforskjellen. Her er det brukt en kostnadsforskjell på 1,5 prosent i årlig forvaltningsgebyr.

Andel lik markedet 95% 90% 85%
Rest til å skape merverdi 5% 10% 15%
Nødvendig meravkastning 30% 15% 10%

Selv med en aktiv andel på 15 prosent, må dette fondet ha en meravkastning på 10 prosent for å komme likt ut med indeksfondet.

Indeksfondene

Dette er indeksfondene som er aktuelle å plassere penger i.

Norske indeksfond
For de fleste er det naturlig å investere i indekser i Norge, og brede indekser globalt og fremvoksende markeder.

I det norske markedet er det nå 6 fond som følger en indeks. Fire av dem følger den brede OSEBX-indeksen. Alle disse fire har svært lave kostnader. Alfred Berg Indeks Classic er billigst med en årlig forvaltningskostnad på 0,19 prosent. Minsteinnskuddet er på 25.000 kroner, men de tilbyr ikke spareavtale. Helt marginalt dyrere er Storebrand Indeks Norge, og KLP AksjeNorge Indeks Norge II med en årlig forvaltningskostnad på 0,2 prosent. KLP har i utgangspunktet kjøps- og salgskostnader, men denne er null ved å handle fondet på selskapets nettsider. DNB Norge Indeks er også billig med 0,3 prosent i årlige forvaltningskostnader. Alle disse tre tilbyr månedlige spareavtaler.

To av fondene følger den smalere OBX-indeksen. Nordnet Superfond er billigst av alle fondene med null i forvaltningsgebyr og kjøp/salgskostnader. 

Om du får høyest avkastning på å følge den brede OSEBX-indeksen eller OBX-indeksen (25 aksjer) er sett over lang tid femti/femti-sjanse.

Globale indeksfond
Ser vi på de globale indeksfondene er det større forskjeller på indeksene de skal følge. Det gjør også at avkastningsforskjellene blir litt større år for år. Men i et mer langsiktig perspektiv vil dette utjevne seg, og det er de mest kostnadseffektive som vil vinne.

På globale indeksfond er det fire fond som alle har 0,30 prosent i forvaltningskostnad. Dette er DNB Global Indeks, og Storebrand Indeks - Alle Markeder, og to fond fra KLP. Alle har lave minsteinnskudd og mulighet for månedlige sparebeløp.

Aller lavest kostand har KLP AksjeGlobal Index V med 0,2 prosent i årlig forvaltningskostnad.

Nordiske indeksfond
I Norden er det tre tilsvarende land-fond som Nordnet Superfond Norge. Disse må kombineres for å få et ekte Norden-fond.

Det eneste brede Norden-fondet er her KLP AksjeNorden Indeks med bare 0,1 prosent i forvaltningskostnad.

Indeksfond i Nye markeder
For fremvoksende markeder er KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II klart billigst med en årlig forvaltningskostnad på 0,3 prosent. Alle de tre aktuelle alternativene følger indeksen MSCI Global Emerging Markets Index. KLP har fått laget en spesialvariant der selskaper som ikke tilfredsstiller KLPs etiske minstekrav er tatt bort.

I tillegg er det også indeksfond for Asia, Europa, og Nord-Amerika.

Fond Minste-innskudd Årlig kostnad i % Indeksfondet følger
Norge      
Nordnet Superfond Norge 100 0,00 OBX Index
Alfred Berg Indeks Classic 25 000 0,19 OSEBX
Storebrand Indeks - Norge 100 0,20 OSEBX
KLP AksjeNorge Indeks II 3 000 0,20 OSEBX
DNB Norge Indeks 100 0,30 OSEBX
Pluss Indeks 50 000 0,70 OBX Index
Carnegie Norge Indeks 1 000 0,80 OBX Index
Norden      
Nordnet Superfondet Sverige 100 0,00 NASDAQ OMX 1-index
Nordnet Superfondet Danmark 100 0,00 OMX Copenhagen 20 Cap Index
Nordnet Superfondet Finland 100 0,00 OMX Helsinki 25 Index
KLP AksjeNorden Indeks 3 000 0,10 VINXFNOK
Globale      
DNB Global Indeks 100 0,30 MSCI World Index
Storebrand Indeks - Alle Markeder 100 0,30 MSCI All Country World Index
KLP AksjeVerden Indeks 3 000 0,30 MSCI World NR USD
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 3 000 0,30 KLP Global SRI (hedged to NOK)
Nordea Global Index Fund 100 0,40 MSCI World Total Return NTR
Danske Invest Global Indeks 200 0,50 MSCI World Index Free
Landkreditt Aksje Global 300 1,25 MSCI World Free Index
Nye markeder      
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 3 000 0,30 KLP FM Indeks
Storebrand Indeks - Nye Markeder 100 0,75 MSCI Global Emerging Markets Index
Handelsbanken MSCI Emerging Markets Index 1 000 0,80 MSCI Emerging Markets Index
Europa      
KLP AksjeEuropa Indeks III 3 000 0,20 KLP Europe
KLP AksjeEuropa Indeks IV 3 000 0,23 KLP Europa HNK
Handelsbanken Europafond Index 1 000 0,40 MSCI Europa Net
Nord-Amerika      
Handelsbanken MSCI USA Index 1 000 0,40 MSCI USA Index

Fond med minsteinnskudd på over 1 million kroner er ikke tatt med her.

Kjøper eller selger du KLP-fondene på KLPs nettsider, betaler du ingen kjøps-eller salgsprovisjon (gjelder for beløp opp til 1 million kroner).

Det normale er at det ikke er noen kjøps, eller salgskostnader. Unntakene her er Pluss Indeks og Landkreditt Aksje Global.

I de aller fleste fondene kan du lage en månedlig spareavtale. Det er bare i de to fondene Alfred Berg Indeks Classic og Pluss Indeks du ikke kan gjøre dette. Her kan du se oversikten over spareavtalene.

 

Se kostnadene på forskjellige aksjefondstyper:

Norske fond

Nordiske fond

Globale fond

Fond som investerer i nye markeder

Les mer om aksjefond:

Hva bør du velge, indeksfond eller aktivt aksjefond?

Aksjefond

Krav til aksjefond

Aksjefondenes inndeling

Måltall for fond

Risiko og sammenligningsmetoder for aksjefond

Kalkulatorer:

Aksjefondsparing
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.

Fondskontokalkulator
Her kan du gjøre en vurdering om det er best å investere direkte i fond, eller å gå via en fondskonto.

Fondsporteføljekalkulator
Kalkulatoren beregner verdiutviklingen i en portefølje med forskjellige forutsetninger for avkastning på de enkelte plasseringsformene.

Hvor høy aksjeandel tåler du
Kalkulatoren hjelper deg til å bestemme hvor høy aksjeandel du tåler å ha i porteføljen din.

Kostnadenes betydning i fond
Kalkulatoren viser hvilken betydning de forskjellige kostnadskomponentene i et fond har.

Meravkastningskalkulator
Kalkulatoren viser deg hvor store forskjellene blir i forventet avkastning med ulike spareporteføljer.