Kunne milliardverdiene blitt delt ut til befolkningen? Det tilsvarer at samtlige nordmenn ble lottomillionær på samme dag.

Oljefondet var ved årsskiftet 6.800 milliarder kroner. I dag ligger det på 5.080 milliarder kroner. Fra starten av har fondet hatt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 5,7 prosent.

Med oljefondskalkulatoren kan du se hvordan fondet endrer seg i verdi når du endres forskjellige forutsetninger. Du kan se hvordan utviklingen blir når du endrer:

  • Aksjeavkastning
  • Avkastning på obligasjoner og andre rentebærende papirer
  • Tilførsel fra staten
  • Endringer i valutakursen

Her finner du Oljefondskalkulatoren.

Men hva om vi fikk penga i hendene?

Hva hadde skjedd om hver nordmann fikk utdelt hver «sin» million? En familie på fire ville da mottatt 4 millioner. Smarte Pengers redaksjon har satt på seg økonombrillene og vurdert hva som mest sannsynlig ville ha skjedd:

I alle næringer som oppfyller disse tre kriteriene ville opplevd en vldsom prisøkning:

  • Produksjon i liten grad er skalerbar
  • Noe vi gjerne ønsker mer av

Med skalerbar mener vi næringens evne til å møte økt etterspørsel med økt produksjon av varen eller tjenesten. For eksempel vil en næring skjermet for utenlands konkurranse ikke ha samme evne til økt tilbud som for eksempel bil og elektronikk som vi kan importere ubegrensede menger av. Biler, elektronikk, leker, klær og sko ville derfor neppe økt i pris utover effekten av valutakursendringer.

Eksempel på en slik næring på kort sikt er flyreiser. Flyselskapene kan ikke rigge til nye ruter sånn uten videre. Økte inntekter bruker gjerne på fritid. Det hadde blitt dyrt å fly ut av Norge.

Mange ville nok valgt å jobbe mindre. Verdiskapningen hadde sunket, skatteinntektene til Staten hadde sunket, prisstigningen økt, norske kroner svekket seg kraftig. Oljefondet er i utenlandsk valuta og alt dette må veksles om til norske kroner. Norges Bank måtte ha trykket opp penger som en gal. Svak norsk krone ville på kort sikt økt prisene på importerte varer, deretter ville importprisene flatet ut. Statens reduserte inntekter ville tvunget frem kut i offentlige velferdsgoder og pensjoner.

Mange ville nok redusert boliglånene sine, hvilket hadde redusert bankenes fortjeneste kraftig. Selg DNB-aksjene før dette skjer! Dessuten ville det blitt overflod av penger som hadde holdt rentene svært lave. Høyt forbruk og lave renter, ville utvilsomt ledet landet til en gigantisk bakrus (såkalt hollandsk syke i økonomilitteraturen). Boligprisene ville gått amok. På et eller annet tidspunkt er mestepartene av pengene brukt opp og nordmenn må begynne å jobbe for godene som vanlig folk igjen.

Et tilleggspoeng: Millionen «din» i Oljefondet, er egentlig ikke din. Den skal fordeles på flere kommende generasjoner.

Om oljefondet

Oljefondet som egentlig heter Statens Pensjonsfond Utland forvaltes av Norges Bank Investement Managment (NIBM). Fondet het tidligere Statens Petroleumsfond (til 2006).

Fondet får jevnlig tilført midler fra statens petroleumsinntekter. Det er integrert i det årlige statsbudsjettet. Inntektene består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten, og fondets avkastning. Utgiftene er overføringen til statsbudsjettet for å dekke budsjettunderskuddet når man ser bort fra oljeinntektene.

Midlene investeres utelukkende i utlandet for å hindre at fastlandsøkonomien skal overopphetes.

Utviklingen

Det ble først satt inn penger i oljefondet i 1996. Siden det har fondet vokst til 5.056 milliarder kroner ved utgangen av 2013. Per nordmann er det 989.000 kroner.

Oljefondets utvikling blir bestemt av fire faktorer:

  • Tilførsler av midler fra staten
  • Utvikling i det internasjonale aksjemarkedet
  • Utvikling i det internasjonale rentemarkedet
  • Utvikling i valutakurser

Se hvordan oljefondet kan utvikle seg i Oljefondkalkulatoren.

  Beløp i tusen milliarder  
År Størrelse Vekst Per nordmann
1996 48 48 9 412
1997 113 65 22 157
1998 172 59 33 725
1999 222 50 43 529
2000 386 164 75 686
2001 614 228 120 392
2002 609 -5 119 412
2003 845 236 165 686
2004 1 016 171 199 216
2005 1 399 383 274 314
2006 1 784 385 349 804
2007 2 019 235 395 882
2008 2 275 256 446 078
2009 2 640 365 517 647
2010 3 077 437 603 333
2011 3 312 235 649 412
2012 3 816 504 748 235
2013 5 038 1 222 987 843
2014 6 800 1 762 1 333 333

Avkastningen

Avkastningen i fondet blir oppgitt både for porteføljen, og for aksje- og rentedelen. I tillegg oppgis det hvordan fondet har gjort det i forhold til et sett av referanseindekser.

I tabellen under har vi tatt med avkastningen siden 1999, og hvordan fondet har gjort det i forhold til referanseindeksene.

Her er fondets avkastning oppgitt uten å ta med effektene av valutaendringene. Når den norske krona faller i verdi, vil dette gi en høyere avkastning i fondet det året.

  Avkastning   Relativ avkastning
År Fondet Aksjer Renter   Fondet Aksjer Renter
1999 12,44 34,81 -0,99   1,23 3,49 0,01
2000 2,49 -5,82 8,41   0,27 0,49 0,07
2001 -2,47 -14,60 5,04   0,15 0,06 0,08
2002 -4,74 -24,39 9,90   0,30 0,07 0,49
2003 12,59 22,84 5,26   0,55 0,51 0,48
2004 8,94 13,00 6,10   0,54 0,79 0,37
2005 11,09 22,49 3,82   1,06 2,19 0,36
2006 7,92 17,04 1,93   0,14 -0,09 0,25
2007 4,26 6,82 2,96   -0,24 1,15 -1,29
2008 -23,31 -40,71 -0,54   -3,37 -1,15 -6,60
2009 25,62 34,27 12,49   4,13 1,86 7,36
2010 9,62 13,34 4,11   1,06 0,73 1,53
2011 -2,54 -8,84 7,03   -0,13 -0,48 0,52
2012 13,42 18,06 6,68   0,21 0,52 -0,29
2013 15,95 26,28 0,10   0,99 1,18 0,25
2014 15,95 26,28 0,10   0,99 1,18 0,25

Investeringene

Oljefondet skal investere inntil 60 prosent i aksjer, resten i det internasjonale pengemarkedet. Tidligere var den maksimale aksjeandelen 40 prosent, men den ble i juni 2007 hevet til 60 prosent. Fondet har siden det innfaset en større aksjeandel, og er nå oppe i 60 prosent.

Verdiutviklingen vil gjøre at fondet vil avvike fra denne fordelingen. Hvis for eksempel aksjeandelen er for høy, vil nye midler som tilføres fondet da investeres i rentebærende papirer.

I mars 2011 ble det bestemt at Oljefondet også skal inn i eiendomsmarkedet. Inntil 5 prosent av fondet midlere skal kunne plasseres i dette segmentet. Rentebærende papirer skal ligge 35 prosent.

Handlingsregelen

Et grunnleggende prinsipp bak budsjettpolitikken er handlingsregelen, som ble etablert i 2001. Regelen tilsier at staten som et gjennomsnitt over konjunktursyklusen skal bruke en forventet realavkastning av fondet, som anslås til 4 prosent årlig. Det bidrar til at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien. Samtidig brukes bare avkastningen av fondet, ikke fondskapitalen i seg selv.

 

Se også:

Oljefondskalkulator
Oljefondkalkulatoren viser deg hvordan Oljefondet virker, og du kan regne ut hvor stor «din» andel er av den.

NIBM
Nettsidene til Norges Bank Investment utland.

Investeringene i fondet
NIBM's sider om investeringene i fondet.

Folketrygdfondet - Statens Pensjon Innland
Les mer om dette fondet som investerer i Norge, og noe i Norden.