Lønnsomheten av denne spareformen er for dårlig i de fleste tilfellene i dag, men et nytt skatteforslag vil gjøre det bedre.

I dag kan du trekke fra inntil 15.000 kroner ved å spare i IPS (Innskuddsbasert PensjonsSparing). Effekten er at skatten blir redusert (egentlig utsatt) med 4.200 kroner. Netto sparebeløp blir dermed 10.800 kroner. Pengene er bundet frem til pensjonsalderen.

Pensjonsutbetalingen beskattes som ordinær pensjon. Den vanligste skattesatsen er i dag 38,7 prosent, men kan komme opp i 47,7 prosent ved høy pensjonsinntekt. Les mer om marginalskatter på pensjon her.

De borgerlige partiene har foreslått at beskatningsreglene skal være symmetriske. Det vil si at fradragseffekten og beskatningssatsen skal være det samme, med 28 prosent. Det er i tillegg foreslått at det årlige beløpet skal settes opp til 40.000 kroner.

Les mer om reglene for IPS her.

Lønnsomhetsberegning

Du kan plassere pengene du sparer i IPS i bank, aksjefond og andre fond. Et sentralt spørsmål blir da om det lønner seg å investere direkte i bank/fond, eller gå via IPS-ordningen.

Siden det er eksakt de samme fondene er det bare skatteforskjellene og eventuelt ulike kjøps- og salgskostnader som utgjør forskjellene i avkastningen. Lønnsomheten vil variere avhengig av tidshorisont, marginalskatt, forvaltningskostnader, og formue.

Her har vi sammenlignet avkastning ved å plassere pengene i aksjefond, rentefond og bank. Dette gjøres på fire forskjellige måter:

  • Direkte i bank/fond
  • Via fondskonto (avkastningen beskattes ikke før du tar ut pengene)
  • Via IPS (egen pensjonsforsikring) slik reglene er i dag
  • Via IPS (symmetrisk skatt), der det forutsettes at skattlegging ved utbetaling er lik effekten av fradraget (28 prosent).

Det er beregnet avkastningstall for fire tidshorisonter, 10, 15, 20 og 30 år.

Det er også tatt med avkastning før og etter formuesskatt. IPS er fritatt for formuesskatt, derfor er avkastning lik før og etter skatt. Ved plassering direkte, og ved plassering i fondskonto blir det trukket formuesskatt.

Dette er avkastningsforutsetningene som er lik for alle sparemåter:

  • Aksjefond: 7,5 prosent
  • Rentefond: 4,0 prosent
  • Bank: 4,0 prosent

Ved plassering direkte i aksjefondet er det forutsatt at det beholdes i hele perioden, slik at beskatningen ikke skjer før ved uttak. Det er tatt hensyn til skjermingsfradraget. Avkastningen etter skatt vil derfor øke noe med tidshorisonten.

Investering direkte i bank/rentefond vil ha den samme avkastningen uavhengig av tid, fordi avkastningen beskattes forløpende.

Avkastningen på fondskonto (fkonto i tabellen) vil øke noe med tidshorisonten, fordi den ikke beskattes før ved uttak.

Avkastningen på IPS etter dagens regler vil øke med tidshorisonten, fordi beskatningen er høyere enn fradragseffekten (effekten av høyere beskatning blir mindre jo lengre sparehorisonten er.

Avkastningen på IPS med symmetrisk skatt vil være den samme, uavhengig av tidshorisont. Grunnen til det er at vi regner avkastningen på et etter-skattbeløp (ved 15.000 kroner regner vi avkastning av 10.800 kroner). I praksis vil avkastning før skatt bli lik avkastning etter skatt.

Alle avkastningstall i tabellen er etter skatt. Du kan se hva avkastningen blir ved å endre på forutsetningene ved å bruke vår IPS-kalkulator.

Du kan også se hva avkastningen blir ved å bruke IPS-kalkulatoren der skattesatsen er satt til 28 prosent.

Hvis for eksempel aksjefondsplasseringen skal stå inne i 20 år, vil avkastningen være 5,79 prosent ved å investere direkte. Plasseres det via en fondskonto er avkastningen 5,31 prosent. Etter dagens IPS er den 5,6 prosent, mens med symmetrisk IPS vil den være på 6,5 prosent. Her er det altså kun skattereglene som gir ulik avkastning, ellers er forutsetningene akkurat de samme.

Med symmetriske skatteregler vil naturlig nok avkastning på IPS bli høyere siden skattesatsen blir satt ned. Et annen fordel er at avkastningen blir tidsuavhengig. De fleste har størst mulighet til å spare mest i slutten av perioden, med dette forslaget blir dette vesentlig mer interessant.

Uten formuesskatt Med 1,1 prosent formuesskatt
10 år 10 år
Direkte Fkonto IPS i dag IPS ny Direkte Fkonto IPS i dag IPS ny
Aksjefond 5,59% 5,02% 4,61% 6,50% 4,49% 3,92% 4,61% 6,50%
Bank 2,52% 2,62% 1,67% 3,50% 1,42% 1,52% 1,67% 3,50%
Rentefond 2,88% 3,01% 2,16% 4,00% 1,78% 1,91% 2,16% 4,00%
15 år 15 år
Direkte Fkonto IPS i dag IPS ny Direkte Fkonto IPS i dag IPS ny
Aksjefond 5,70% 5,18% 5,28% 6,50% 4,60% 4,08% 5,28% 6,50%
Bank 2,52% 2,68% 2,32% 3,50% 1,42% 1,58% 2,32% 3,50%
Rentefond 2,88% 3,08% 2,81% 4,00% 1,78% 1,98% 2,81% 4,00%
20 år 20 år
Direkte Fkonto IPS i dag IPS ny Direkte Fkonto IPS i dag IPS ny
Aksjefond 5,79% 5,31% 5,60% 6,50% 4,69% 4,21% 5,60% 6,50%
Bank 2,52% 2,73% 2,63% 3,50% 1,42% 1,63% 2,63% 3,50%
Rentefond 2,88% 3,14% 3,12% 4,00% 1,78% 2,04% 3,12% 4,00%
30 år 30 år
Direkte Fkonto IPS i dag IPS ny Direkte Fkonto IPS i dag IPS ny
Aksjefond 5,91% 5,54% 5,91% 6,50% 4,81% 4,44% 5,91% 6,50%
Bank 2,52% 2,82% 2,93% 3,50% 1,42% 1,72% 2,93% 3,50%
Rentefond 2,88% 3,26% 3,42% 4,00% 1,78% 2,16% 3,42% 4,00%

Det er forutsatt at skjermingsfradraget er på 2,52 prosent. Det er ikke tatt med ekstrakostnader til IPS-kontoen eller fondskonto. Denne kostnaden varierer mellom selskapene fra null til 1 prosent. Det er forutsatt en skatteprosent på 38,7 prosent ved utbetalingen på IPS (etter dagens regler).

Må kreve høyere avkastning

Siden pengene bindes i en langt større grad i IPS enn ved ordinær fondssparing må man ha en klart høyere avkastning for å gå inn på denne spareformen. Risikoen er også større fordi man ikke kan omdisponere hvis skattereglene endres. Hvor stor meravkastning du skal ha kreve er det ingen eksakt grense på. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Vurdér hvert enkelt år for seg

Ved sparing i IPS er det riktigst å se på lønnsomheten av hvert enkelt års sparebeløp. Lønnsomheten endrer seg avhengig av tidshorisonten.

Ved å se på en hel innbetalingsrekke, kan ulønnsom sparing på slutten bli skjult av at lønnsomheten totalt sett er god.

Skatteposisjon blir lettere å vite nærmere pensjonsalder

Når det begynner å nærme seg pensjonsalderen er det lettere å spå om hvilken pensjon man vil motta. Jo nærmere du kommer, jo lettere er det å vite hvor du havner på marginalskatteskalaen.

Ser man at man kommer opp i toppskattnivå kan innbetalingene til IPS stoppes. Denne vurdering kan for eksempel gjøres fortløpende i de siste ti årene før pensjonsutbetalingene skal starte.

Relativt til annen sparing

Selv om avkastningen øker med oppsparingsperioden er det ikke dermed sagt at det lønner seg. Du må også se på hvilken relativ avkastning spareren har. Har denne spareren et usikret lån med 15 prosent rente sier det seg selv at det er mer lønnsomt å betale ned dette først. I de fleste tilfellene bør spareren i hvert fall ikke ha mer lån enn at det går innenfor 60 til 75 prosent av markedsverdi - da har han normalt bankens beste rentebetingelser.

For at det skal være lønnsomt å spare via IPS i bank/rentefond kan ikke spareren ha «normal» gjeld i det hele tatt. Lånekostnaden etter skatt vil være høyere på boliglån enn avkastning etter skatt via IPS.

Skal ikke trenge pengene

Et annet krav spareren bør ha er at han vet at han ikke trenger disse pengene før ved pensjonsalderen. Siden pengene bindes opp må likviditeten til spareren være god. Hvis du er usikker er det bedre å la være.

Begrenset investeringsunivers

Når du skal plassere pengene via en pensjonskonto, er det fra en viss plasseringsmeny du kan velge. Når du investerer fritt kan du velge mellom alt som finnes i markedet. Når du må velge fra en meny kan du ikke lenger fritt velge. Hvor stort det sannsynlige tapet er, avhenger av antall fondsvalg og kvaliteten på fondene. Dette varierer mellom selskapene.

 

Se også:

Les mer om reglene for IPS

Marginalskatt for pensjonister

Skatt på pensjonsinntekt

Aksjebeskatning

Kalkulatorer:

IPS-kalkulator
Kalkulatoren beregner om det er lønnsomt å spare i egen pensjonsforsikring etter dagens regler.

IPS-kalkulator  - symmetrisk
Kalkulatoren beregner om det er lønnsomt å spare i egen pensjonsforsikring med symmetriske skatteregler (fradragseffekt og beskatning er lik).

Fondskontokalkulator
Her kan du gjøre en vurdering om det er best å investere direkte i fond, eller å gå via en fondskonto.

Aksjefondskalkulator
Se hvor mye et fast sparebeløp i aksjefond stiger i verdi. Kalkulatoren tar hensyn til de spesielle skattereglene som gjelder for aksjefond.