Du vet aldri når du trenger en krisereserve på konto.

Du vet aldri når du får bruk for ekstra penger. En undersøkelse gjennomført for Nordea tidligere i år, og gjengitt i Dine Penger, viste at nordmenn i snitt hadde uforutsette utgifter på 16.552 kroner i fjor.

Undersøkelsen viste også at en del verken hadde inntekt eller oppsparte midler til å betale disse uforutsette utgiftene, og måtte ty til kredittkortet for å få betalt.

Les også: Slik forholder du deg til inkassokrav

Bil største uforutsette utgiftspost

Den største uforutsette utgiftsposten, ifølge Nordea-undersøkelsen, er bilen. På de neste plassene følger tannlegebehandling, og elektronikk som streiker. Mange husholdninger kan også oppleve at inntekten blir lavere i kortere, for eksempel på grunn av arbeidsledighet.

Dersom du har satt opp et budsjett for husholdningen, for eksempel ved hjelp av Smarte Pengers månedsbudsjett, kan det være at du her setter av en sum hver måned til uforutsette utgifter, og dermed ikke har like stort behov for ekstra penger på konto.

Mindre behov med rammelån

Hvorvidt det er nødvendig - og fornuftig - for deg å spare opp en buffer, avhenger også av andre faktorer.

Dersom du har rammelån kan du innbetale ekstra på rammelånet i stedet for å spare på en egen konto. I praksis har du den samme bufferen på rammelånet i det tilfellet. Normalt vil dette også være mer lønnsomt, selv om det i dag faktisk ikke er noen forskjell på de gunstigste rammelånene og de beste høyrentekotoene.

Dersom du allerede har trukket på kredittkort lønner det seg å innbetale på dette fremfor å spre på en egen konto. Du har likevel den samme pengemengden i reserve på kredittkortet. Renten på kredittkortet ligger skyhøyt over det du får på en innskuddskonto. Har du 20.000 kroner i gjennomsnitt på konto/kredittkort, kommer rentetapet fort opp i 2500 kroner (etter skatt). 

Minimum 20.000 kroner

Det anbefales at en buffer bør være på en to-tre månedslønner, og et minimum bør være rundt tyve tusen kroner. Denne summen bør være nok til å dekke et eventuelt inntektstap i en kortere periode, eller en større bilreparasjon eller en ganske omfattende tannlegebehandling.

Men, dersom for eksempel inntektssituasjonen din er veldig usikker, kan det være at du bør forsøke å spare opp en langt større sum - kanskje så mye som et par hundre tusen kroner.

Høyrentekonto

I og med at en buffer er ment å skulle dekke utgifter som kan dukke opp når som helst, bør du ikke sette pengene i et fond eller annen type langsiktig sparing. Du bør heller sette pengene inn på en høyrentekonto, hvor du ideelt sett har så mange frie uttak du vil i løpet av året.

Se hvor du får best rente på sparepengene, med Smarte Pengers Høyrentekalkulator.

I oppsparingsperioden kan du sette av et fast beløp hver måned, for eksempel 500 eller 1000 kroner, alt etter hvor mye penger du har til overs etter at alle faste utgifter er betalt. Det kan også være lurt å sette inn litt ekstra når du får skattepenger, feriepenger eller i perioder med lave renter på boliglånet, slik som nå.

Fortsatt sparing

Når bufferbeløpet er spart opp, så er det ikke noe stort poeng å spare mer på denne kontoen, da avkastningen normalt ikke blir veldig høy på en vanlig høyrentekonto. Dette gjelder altså spesielt, dersom du allerede betaler ned på et boliglån.

Dersom du sparer til bolig, bør du først og fremst spare på en BSU-konto frem til du fyller 34 år, men utover dette kan høyrentekonto være et bra alternativ .

Dersom du har et boliglån, bør du - fremfor å fortsette å spare på bufferkontoen - heller betale ned på gjelden din, evt. begynne med mer langsiktig sparing, for eksempel i aksjefond.

Les også:

Privatbudsjett

Betalingsproblemer

Markedsoversikter:

Høyrentekalkulator
Kalkulator som gir deg de beste rentetilbudene, og hva de største bankene tilbyr. Kalkulatoren viser deg en liste på det beløpet du legger inn.

Høyrenteoversikt - topplisten
Viser de fem beste bankene på seks ulike beløp.

Kalkulatorer:

Lynbudsjettkalkulator
Med denne kalkulatoren kan du meget raskt sette opp et privatøkonomisk budsjett. Kalkulatoren inneholder flere funksjoner. Den er tilkoblet en full skattemodul, den beregner levekostnadene etter familiesammensetningen, og den beregner ulike typer lån.

Budsjettkalkulator forbruksutgifter
Det er ikke så lett å vite hva man bruker av forskjellige forbruksutgifter som mat og klær. Her kan du få en pekepinn på hva som er normalt ut fra din familiesituasjon.

Småutgiftskalkulator
Mange «små» utgifter hver dag kan til sammen bli store.  Her kan du beregne hva alle småutgiftene dine koster deg i løpet av ett år.