Dersom du har direkte etterkommere, kan du ikke uten videre testamentere hele formuen til hvem du vil.

I Norge er det Arveloven som setter reglene for hvem som skal arve, og i hvilken rekkefølge. Loven setter klare grenser for hva som kan gjøres etter at man er død.

Blant annet har man noe som heter pliktdelsarv, som gjør at du selv ikke fritt kan bestemme hvem som skal få arven etter deg. Pliktdelsarven er den delen av arven som arvelateren ikke kan ta fra arvingene i testament.

To tredjedeler

Pliktdelsreglene gjelder bare livsarvinger, altså dem som tilhører første arvegangsklasse (direkte etterkommere som barn og barnebarn. Les mer i avsnittet «Hvem arver?» lenger ned i artikkelen). Disse arvingene har krav på to tredjedeler av formuen. Pliktdelen gjelder arv både fra mor og far.

Pliktdelsarven er begrenset til 1 million kroner per barn. Du har med andre ord krav på 1 million kroner fra både mor og far. Med tre barn blir for eksempel den samlede pliktdelsarven 6 millioner kroner samlet fra begge foreldrene.

Pliktdel ved barns død

Hvis det arveberettigete barnet er død, har også fjernere livsarvinger (barnebarn osv) krav på pliktdelsarv. Denne er på 200.000 kroner.

Barnebarnas pliktdel kan medføre at denne linjen får mer enn arvelinjen ellers skulle hatt. Eksempelvis gjelder dette hvis tre barnebarn egentlig bare skulle mottatt 500.000 kroner på deling som 2/3 deler av totalboet, fordi avdøde har testamentert bort resten. Til sammen blir dette likevel 600.000 kroner på grunn av pliktdelsbeløpet.

Hvis pliktdelsarven blir krenket i et testamente, kan arvingene likevel velge å godta dette.

Likebehandling av barn

Når det kommer til fordeling av arv mellom søsken, så opererer man i utgangspunktet med et likedelingsprinsipp. De fleste foreldre, og barna deres, vil i de fleste tilfeller ønske at formuen blir likt fordelt på alle søsken.

Det er også slik at dersom et søsken er avdød, så får barna til denne personen den arven som skulle tilfalt faren eller moren.

Men det finnes et par tilfeller, hvor likedelingsprinsippet kan falle bort.

Et eksempel kan være, dersom ett av barna har fått ekstra mye støtte - sammenlignet med de andre barna - for eksempel til en dyr utdannelse. Da kan foreldrene avkorte arven til den av barna som allerede har fått mye støtte tidligere.

Det finnes også noe som heter forloddsrett, som vil si at enkelte av arvingene - altså barna - har krav på ekstra mye. Dette kan for eksempel være i tilfeller, der ett av barna har tapt inntekt på å hjelpe en syk forelder.

Hvem arver?

Det er altså en klar arverekkefølge etter loven. Her gir vi deg en innføring i hvordan denne rekkefølgen ser ut.

Det er fire mulige typer arvinger. Disse fire er:

  • slektninger
  • ektefelle
  • utpekt etter testament
  • Staten

Vi deler slektninger vi inn i tre såkalte arvegangsklasser. Når man skal fordele arven, leter man i første arvegangsklasse. Er det ingen her, må man gå i andre osv.

I første arvegangsklasse finner vi avdødes barn, barnebarn, barnebarnas barn osv. Disse blir betegnet som livsarvinger.

I andre arvegangsklasse finner vi foreldrene til avdøde. Hvis også de er døde, er det foreldrenes barn som arver, og deretter livsarvingene deres. Begge foreldrene arver likt, selv om bare den ene lever. Hvis foreldrene ikke har noen barn, arver den lengstlevende alt (hvis den ene av foreldrene er død). I denne klassen finner vi altså foreldre, søsken, nieser og nevøer, og livsarvinger etter disse.

I tredje arvegangsklasse finner vi besteforeldre og deres livsarvinger, det vil si onkler og tanter, samt fettere og kusiner. Livsarvinger etter fettere og kusiner arver ikke. Disse danner med andre ord grensen for hvem som arver.

Andre som kan arve

Ektefeller har også arverett. I praksis er det ofte slik at dersom det både er barn og gjenlevende ektefelle, så vil ektefellen komme før barna i arverekkefølgen. Ektefellen kan velge å utsette skifteoppgjøret, og dermed sitte i det vi kaller uskiftet bo. Ved separasjon og skilsmisse opphører arveretten.

Testamentarvinger er de som har fått arv etter testament.

Staten får arven hvis den avdøde ikke har slektninger som etter arveloven har rett til arven, og det heller ikke er utpekt arvinger i testament.

Eksempler på arvefordelingen

I det første eksemplet er det disse forutsetningene:

  • Fellesboet er på 12 millioner kroner
  • Avdøde var gift
  • Har tre barn, derav ett særkullsbarn
  • Ikke testamentert noe
Arvefordeling:  
Ektefelle arver 1/4-del 1 500 000
Livsarvinger 2/3-del 4 000 000
Rest til livsarvinger 500 000
Samlet til livsarvinger 4 500 000
Til særkullsbarn 1 500 000
Sum arv 6 000 000

Forutsetninger i eksempel 2

  • Fellesboet er på 12 millioner kroner
  • Avdøde var gift
  • Har ett barn
  • Har testamentert maksimalt
Arvefordeling:  
Ektefelle arver 1/4-del 1 500 000
Livsarvinger 2/3-del 4 000 000
Testementert 500 000
Sum arv 6 000 000

Arvefordelingskalkulator

Kalkulatoren beregner hvordan fordelingen av arven blir. Den tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn.

Her finner du arvefordelingskalkulatoren.

 

Les mer om arv:

Pliktdelsarv

Ektefellens arverettighet

Testament

Dette kan du testamentere bort

Uskiftet bo

Lover:

Arveloven